Hvor sterkt står egentlig demokratiet blant befolkningen i demokratiske land? Befolkningsundersøkelser i flere vestlige land har vist at andelen av befolkningen som svarer at det er «essensielt» å leve i et demokrati er fallende, særlig blant de yngre generasjonene.
Professor Hanspeter Kriesi ved European University Institute i Firenze er en av Europas ledende demokratiforskere. På torsdag kommer han til Norge som en av innlederne under avslutningskonferansen for forskningsprosjektet Institusjonell endring i demokratiske samfunn, hvor flere forskere fra ISF har hatt en sentral rolle. Kriesi har blant annet forsket på europeernes forhold til demokrati, basert på tallene fra European Social Survey-undersøkelsen som ble gjennomført i 29 europeiske land i 2012.
– Hvordan skiller de nordiske landene seg fra andre europeiske land i synet på demokrati?
– Ingen annen del av Europa har en så stor forskjell mellom den yngste aldergruppen i undersøkelsen (under 24 år) og de eldre på spørsmålet om hvor viktig det er å leve i et demokrati. De nordiske ungdommene er betydelig mer likegyldige til å leve i et demokrati enn de eldre i samme land. Men det er viktig å understreke at Norden er en del av Europa hvor demokratiet verdsettes høyt. Nordiske ungdommer verdsetter derfor demokratiet mer enn mange andre europeiske ungdommer, forteller Hanspeter Kriesi.
– Hva kan forklare at mange ungdommer i velfungerende demokratier er likegyldige til viktigheten av demokrati?
– Ett funn vi har gjort, er ungdommene som er likegyldige ikke er veldig kritiske til hvordan demokratiet som styringsform fungerer, de er moderat misfornøyde. Både de som er veldig fornøyde med hvordan demokratiet virker i sitt land og de som er veldig kritiske, verdsetter demokratiet høyt. Vi har ikke klart å fastslå sikkert hva dette kommer av, men det virker som en god hypotese at de likegyldige ungdommene tar demokratiet for gitt.
– Tallene deres viser at det liberale demokratiet har mer støtte enn sosialdemokratiet blant europeere. Hvorfor er det slik?
– Fordi det liberale demokratiet i større grad er blitt innført i Europa. I spørsmålene om sosialdemokratiet har vi spurt om beskyttelse mot fattigdom og inntektsulikhet. I den siste tiden har ulikhet i inntekter økt i mange land, og i flere av landene i Øst- og Sentral-Europa er velferdsstaten lite utviklet.
Avslutningskonferansen Samfunn og demokrati: Institusjoner i endring arrangeres på Litteraturhuset i Oslo torsdag 23. november kl. 18:00. Gratis og åpent for alle.
