Prosjektbakgrunn
Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en viktig demokratisk rolle ved å binde sammen medborgere og det politiske systemet. Organisasjonene er et arena for medborgernes deltakelse og innflytelse i demokratiske prosesser ved å danne en kanal for påvirkning av politiske beslutninger. I Norge har sivilsamfunnsorganisasjonenes politiske påvirkningsrolle tradisjonelt vært muliggjort gjennom offentlig organiserte samhandlingsorganer (råd, komiteer, o.l.).
Imidlertid har disse samhandlingsformene mellom stat og sivilsamfunn endret seg de siste tiårene. Lobbyisme har i økende grad preget samhandlingen. I tillegg har internett og sosiale medier endret måten frivillige organisasjoner mobiliserer sine medlemmer og forsøker å påvirke politiske beslutningsprosesser på.
Hvorvidt de formelle samhandlingsinstitusjonene, er svekket varierer i Norge på tvers av policyfelter.
Prosjektformål
Prosjektet vil undersøke variasjoner på tvers av ulike policy/institusjonelle felter, for å forstå hvordan feltets institusjonalisering (av forholdet mellom politiske beslutningstakere og organiserte interesser) påvirker organisasjonenes sivilsamfunnsrolle (sammensetning, organisatoriske former, økonomi, og påvirkningsstrategier).
Problemstillinger
- Hvilke faktorer påvirker de frivillige organisasjoners organisatoriske former? Hvilke faktorer påvirker de frivillige organisasjoners valg av påvirkningsstrategier innenfor hvert policyfelt? Eksempelvis organisasjonenes størrelse, profesjonalisering, funksjonell arbeidsdeling, viktigheten av offentlig finansiering og grad av politisk konflikt.
- I hvilken grad varierer disse faktorene på tvers av policyfelter og i hvilken grad har disse faktorene endret seg over tid?
- Hvilke faktorer ved organisasjonene påvirker deres tilgang til beslutningsfora og politiske innflytelse på nasjonalt nivå? I hvilken grad varierer disse faktorene på tvers av ulike policyfelter? I hvilken grad har faktorene endret seg over tid?
- Hvilke interesser (organisasjoner) har best tilgang til politiske beslutningsfora? I hvilken grad er koalisjoner av interessegrupper et viktig virkemiddel for politisk tilgang og innflytelse og da også for mindre ressurssterke grupper? Finnes det forskjeller mellom policyfelt når det gjelder organisasjonenes tilgang til beslutningsprosesser?
Prosjekttilnærming
Prosjektet vil gjennomføre en systematisk sammenligning av frivillige organisasjoners rolle på tvers av tre politikkfelter: velferd, miljø, og kultur og fritid. Disse policyområdene varierer i forhold til størrelse, profesjonalisering, funksjonell arbeidsdeling (mellom frivillige, offentlige og markedsaktører), viktigheten av offentlig finansiering og hvorvidt de er preget av omstridte spørsmål.
For å undersøke organisasjonenes mediestrategier vil de nasjonale organisasjonsdataene fra 2019 bli supplert med data om bruk av sosiale medier. Informasjon om organisasjonenes bruk av sosiale medier er tilgjengelig som data (digitale spor) på sosiale medieplattformer som Facebook og Twitter.
Prosjektet vil også bruke data fra representantpanelet for å supplere analysene. Her ble valgte representanter på ulike nivåer i Norge (kommune, fylke, Storting, Sameting) i 2019 spurt om kontakten deres med ulike typer frivillige organisasjoner.
I tillegg skal det gjennomføres en casebasert undersøkelse av organisasjoner i de ulike feltene.
Publikasjoner
Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard (2022). Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle: påvirkningsstrategier og tilgang til politiske beslutningsfora. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv.
Strømsnes, Kristin; Ervik, Rune; Reymert, Ingvild (2023). Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle: En studie av klima- og miljøfeltet og velferdsfeltet. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv.
