Mange unge er engasjerte og aktive på en rekke arenaer, men dessverre er denne deltagelsen sosialt skjev. For å bøte på den skjeve rekrutteringen til frivillige organisasjoner foreslår utvalget blant annet en ordning med statlig tilskudd som skal sikre nødvendige ressurser til lederkapasitet og oppfølging.
Modningsprosess
Utvalget foreslår også et nytt, bredt demokratifag i skolen som skal ikke bare skal gi opplæring om demokratiet, men også læring gjennom demokratisk praksis.
– Den høye demokratiske kompetansen og beredskap blant norske elever har ikke kommet av seg selv, men er resultat av en bevisst satsning på dette området over tid, sier senterforsker og utvalgsmedlem Dag Wollebæk.
– Når elevrådsfaget nå foreslås fjernet fra grunnskolen, mener vi det er viktig at dette viktige arbeidet utvides snarere enn å legges brakk.
– Utredningen ser demokratisk deltagelse som en myndiggjøringsprosess der ungdom opparbeider seg fullverdige demokratiske rettigheter over tid. Økende makt og ansvar følger med økende modenhet, sier Wollebæk
Delt syn på stemmerett
Utvalget er delt i sitt syn på stemmerett for 16-åringer. Seks medlemmer går inn for å beholde dagens stemmerettsalder for både nasjonale og lokale valg, mens fem mener stemmerettsalderen bør senkes til 16 år for begge valg. To medlemmer mener 16-åringer bør kunne stemme i lokale valg, men at man fortsatt bør være 18 år for å stemme ved nasjonale valg.
– Utvalget gir nyanserte og interessante synspunkter både for og imot en senket stemmerettsalder, sier Guro Ødegård, som har studert stemmerettsdebatten i Europa.
– Langt på vei følger utvalget argumentene som føres i andre europeiske land, men det norske utvalget tilfører debatten et viktig tema, nemlig debatten om myndighets-, valgbarhets- og stemmerettsalder bør være den samme. Her kommer både forkjempere og motstandere av en denne stemmerettsreformen med gode argumenter, sier Ødegård.
Sosiale medier
Sosiale medier er en viktig kanal for ungdoms samfunnsdeltagelse, og vil komme til å bli en enda viktigere kanal for borgene i fremtiden. Samtidig uttrykker utvalget en bekymring for ivaretagelsen av personvern i digitale kanaler. Utvalget foreslår en begrensning av foreldres rett til å publisere informasjon om barna sine på for eksempel Facebook. Personvern i digitale medier bør også integreres i skolens undervisning.
Ungdomsråd
Ungdomsrådene og lignende ordninger bidrar til å kanalisere unges synspunkt og interesser inn i det politiske systemet. Også her er rekrutteringen skjev, med en overrepresentasjon av skoleflinke og ungdommer fra familier med høy kulturell kapital. Utvalget ønsker å styrke ungdomsrådene gjennom blant annet statlig støtte til de rådene som oppfyller standardiserte retningslinjer for utvelgelse av medlemmer, mandat og institusjonell forankring. Dessuten må også andre ordninger sikre at et mangfold av ungdomsstemmer kommer til orde, for eksempel ved bruk av ekspertgruppemøter eller regionale ungdomskonferanser.
Informasjon
For å sikre at ungdom får relevant og forståelig informasjon fra myndighetene mener utvalget at tjenesten ung.no bør få en egen post i statsbudsjettet og at kommuneansatte skal få opplæring i å kommunisere med ungdom over internett. Det bør også utarbeides ungdomsvennlige versjoner av viktige politiske dokumenter.
Senterforskere Dag Wollebæk og Per Selle har sittet i utvalget. I tillegg har Bernard Enjolras og Signe Bock Segaard, Guro Ødegård, Johannes Bergh og Åsta Dyrnes Nordø bidratt til utredningen.
Les mer
Om utvalget
Pressemelding på regjeringens nettsider
NOU 2011:20: Ungdom, makt og medvirkning
Forskerbidrag:
Bernard Enjolras og Signe Bock Segaard:
Ungdom og bruk av sosiale medier
Guro Ødegård:
Medborgerskap - ungdomsperspektiv
Guro Ødegård og Johannes Bergh:
Unge i tradisjonell politikk
Åsta Dyrnes Nordø:
Barn og unges frivillige organisering i Hordaland
