- Ungdom har etter angrepene i noe større grad har fått øynene opp for den «trauste» politikken som foregår i partier og valg. Flere av de aller yngste er medlemmer av politiske partier enn tidligere, sier Guro Ødegård.
Hun har sammen med Dag Wollebæk, Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen undersøkt terrorens effekt på befolkningen generelt og ungdom spesielt.
Det økte engasjementet skyldes sannsynligvis at terroren var rettet mot et ungdomsparti. Flere førstegangsvelgere enn på lenge stemte ved lokalvalget i fjor. Et høyt antall unge ble valgt inn i kommunestyrene.
- Unge, dyktige politiske profiler har trådt fram i offentligheten og ungdom har dermed blitt mer synlige i den politiske offentligheten. På sikt kan dette styrke ungdoms identifikasjon med og interesse for sentrale demokratiske institusjoner, påpeker Ødegård.
Varige spor
Undersøkelsen tegner et komplekst bilde av ungdoms reaksjon. Til tross for at flere av de yngste har blitt medlemmer av politiske partier, har ikke oppslutningen om andre typer organisasjoner økt. Den interessen blant de unge har heller ikke blitt varig styrket.
- Hos de eldre ungdommene er den faktisk noe svekket ett år etter. Viljen til å stemme ved valg er tilbake der den var før terroren. På de fleste områder har altså også unges engasjement gått tilbake til normalen, sier Ødegård.
Terroren ser likevel ut til å ha satt mer varige spor blant de som var i sine mest formative år under terrorangrepene. Unge mener i større grad enn andre at Norge er forandret – både i retning av mer fellesskap og samhold og mindre gruppekonflikt, og i retning av mer frykt og utrygghet.
Les mer:
