Det er konklusjonen i masteroppgavenThe Development of Political Trust, skrevet av Fredrik Herdlevær Sagafos.
Masterstudenten ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har studert hva som påvirker institusjonell tillit og tillit til demokratiske verdier blant øst- og vesteuropeere.
Motsatt effekt
Politisk og institusjonell tillit blir påvirket ulikt i vest og i øst, og i noen tilfeller har påvirkningsfaktorene motsatt effekt i de to områdene. Deltagelse i frivillige organisasjoner har for eksempel mer positiv innvirkning på politisk tillit i Vest-Europa sammenlignet med enn i Øst-Europa.
- Politiske variabler har størst effekt i øst, mens kulturelle variabler er viktigere i vest, sier Sagafos.
- Å være arbeidsledig i øst har nesten ingen effekt på institusjonell tillit, stikk i strid med mine hypoteser.
En som er født i utlandet og bor i Vest-Europa har mer tillit til institusjoner enn en utenlandsfødt som bor i Øst-Europa.
Andre forklaringsmodeller
Tillit blir påvirket av mange faktorer, blant annet utdanning, inntekt, kjønn og alder. Tillit påvirkes også av sosiale ulikheter, innbyggernes rettigheter, hvilke velferdstilbud de har tilgang til og nivået av statlig korrupsjon.
Resultatene til Sagafos indikerer at teorier som egner seg til å forklare forhold i vest-europeiske industriland ikke er direkte overførbare til post-kommunistiske land.
