Funnene presenteres i artikkelen «Sivilsamfunn og tillit» i den nye boka «Tillit i Norge», redigert av Helge Skirbekk og Harald Grimen. Boka inneholder bidrag fra en rekke ledende forskere på tillit i Norge og Norden. Forskere tilknyttet Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har bidratt til tre av kapitlene.
– Kapitlet om sivilsamfunn og tillit er et nytt, teoretisk bidrag til forståelsen av hvordan tillit skapes og bevares i et samfunn, sier Per Selle, professor ved Institutt for sammenliknende politikk og tilknyttet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Han har skrevet kapitlet «Sivilsamfunn og tillit» sammen med Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning.
– Vi argumenterer for at et sterkt sivilsamfunn har betydning for tillitsnivået i et samfunn. De utgjør en infrastruktur for kollektiv handling, sier medforfatter Dag Wollebæk.
– Videre vil det offentliges institusjoner ha store problemer med både legitimitet, effektivitet og problemløsning over tid uten et effektivt sivilsamfunn.
To syn på tillit
Den statsvitenskapelige tillitsforskningen har de siste årene vært delt i to leire. Den ene siden peker på at det å være aktive i frivillige organisasjoner styrker tillit til andre, mens den andre mener dette perspektivet overdriver organisasjonenes rolle og er mer opptatt av rollen statlige institusjoner spiller.
– Det har vist seg svært vanskelig å dokumentere at den enkelte blir mer tillitsfull av å delta aktivt i organisasjoner. De fleste studier som er gjort på dette avkrefter en slik sammenheng, sier Selle.
– Dette har fått mange til å slå fast at organisasjonenes rolle er overdrevet i tillitsforskningen, og at vi heller bør se til utformingen av institusjonene i offentlig sektor.
– Vi mener begge perspektiver har delvis rett: Både frivillige organisasjoner og det offentliges institusjoner er viktige. Samtidig mangler begge noe vesentlig: tillit bygges ikke bare gjennom sosialisering, og institusjonene i offentlig sektor er ikke de eneste som spiller en rolle. Her mener vi vår artikkel gir et nytt bidrag til litteraturen ved å ta sivilsamfunnet mer på alvor som institusjoner, sier Selle.
22. juli-effekt
Dag Wollebæk, Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen og Guro Ødegård ved Institutt for samfunnsforskningen har undersøkt utviklingen i tillit mellom mennesker og til institusjoner etter 22. juli. Funnene presenteres i kapitlet «Tillit i Norge etter 22. juli».
–Tillitsstrukturene har ikke kollapset, sier Kari Steen-Johnsen.
– Et drøyt år etter 22. juli er med få unntak tillitsnivåene omtrent der de var noen måneder før terroren, etter å ha økt kraftig rett etter terrorhandlingene. Den sterke tilliten mellom mennesker og til institusjoner i det norske samfunnet før 22. juli har dessuten virket forebyggende på utviklingen av en fryktkultur, mener hun.
Kapittelet bygger på fire spørreundersøkelser, den første gjennomført i april 2011 og den siste i slutten av august 2012, etter at 22. juli-kommisjonen hadde lagt fram sin rapport.
Elitetillit
Trygve Gulbrandsen undersøker i sitt kapittel næringslivselitens tillit til Storting, Regjering og forvaltning. Han finner at den er høyere enn blant folk flest, om enn noe lavere enn blant andre eliter.
– Her skiller vi oss fra for eksempel USA, der man har funnet at tilliten mellom næringslivsledere og staten er lav, sier Gulbrandsen.
Forskjellen må forklares historisk: Der den føderale staten i USA ble bygd ut lenge etter at det private næringslivet hadde vokst fram og funnet sin form, var Norge i siste halvdel av 1800-tallet preget av et svakt borgerskap og små, private bedrifter med begrenset finansiell kapasitet. Staten ble nærmest en «senior partner» for næringslivet».
Det er imidlertid ikke slik at næringslivslederne som pleier mest kontakt med det politiske systemet også har mest tillit.
– Det er en sammenheng her, men dette skyldes at de som oftest har kontakt med politikere i utgangspunktet er mest positivt innstilte, ikke at tillit oppstår som følge av kontakt, forklarer Gulbrandsen.
– Tilliten kommer av mange års kollektive erfaringer og en generell nærhet mellom stat og næringsliv, uavhengig av de enkelte ledernes konkrete erfaringer.
– Næringslivledernes ideologiske orientering og om de synes politikken er populistisk og forutsigbar påvirker sterkest hvor mye tillit de har, avslutter Gulbrandsen.
