Kronikk publisert i Aftenposten 24. august 2011.
Noen få uker etter terrorhandlingene kan vi gi noen første svar på spørsmålet: «Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn?» Vi har stilt de samme spørsmålene til mange av de samme personene før og etter 22.juli. Dermed kan vi måle hvordan terroren har påvirket våre holdninger og atferd.
Vår undersøkelse viser at på kort sikt har terroren forsterket tilliten mellom mennesker og til institusjoner, særlig til regjering og Storting. I etterkant av angrepene har sosiale medier vist seg å være kraftige verktøy for mobilisering. Flere sier de vil stemme, men det er liten endring i politisk interesse og deltagelse. De langsiktige virkningene er vanskelige å forutsi.
Det har blitt understreket av terroren var rettet mot demokratiet og mot det politiske systemet. Men terroren var like mye rettet mot sivilsamfunnet, mot det åpne samfunnet vi setter pris på og mot en politisk ungdomsorganisasjon. Sivilsamfunnet har mobilisert kraftig tilbake ved å uttrykke sorg, samhørighet, og tilslutning til de demokratiske verdiene.
Økt tillit
«Nordmenn er Europas mest naive», meldte Aftenposten i 2009. Ifølge en europeisk undersøkelse var er andelen som stoler på andre mennesker høyere hos oss enn i noe annet europeisk land. Mistenksomhetens dyder må imidlertid ikke overvurderes. Sosial tillit er en av forutsetningene for samarbeid mellom mennesker. Dersom vår «naivitet» erstattes av en aktsom grunnholdning, blir samfunnet mindre effektivt, hardere og farligere. Tilliten i et samfunn styrker også de reelle mulighetene for demokratisk medvirkning og politisk handling.
Denne tilliten har blitt forklart med at nordmenn har levd i en avsondret og fredelig krok av verden. Derfor kunne man frykte at terrorangrepene ville gjøre oss mindre tillitsfulle, fordi åpenheten som kjennetegner det norske samfunnet ble utfordret.
Våre resultater viser det motsatte. Mellommenneskelig tillit – altså hvorvidt man mener folk flest er til å stole på – er sterkt økende. 52 prosent er blitt mer tillitsfulle etter angrepene, mens bare 23 prosent er mer mistroiske. Også mange unge er blitt mer tillitsfulle, men her finner vi også den største andelen som er blitt mer skeptiske. Terrorangrepene synes å ha vært en mer skjellsettende opplevelse for ungdom enn for eldre aldersgrupper. Tilliten til de vi omgås i dagliglivet - familie, venner og naboer - er uendret. Det er tilliten til ukjente eller de vi kjenner litt som har økt.
Frykten for framtidige terrorangrep synes heller ikke til å ha økt nevneverdig. Bare 2,5 prosent er svært bekymret for dette, mens tilsvarende tall blant amerikanerne rett etter Oklahoma-bombingen i 1995 var 38 prosent.
Rosetogene
Sosiale medier har vist sin fulle kraft i disse tragiske dagene. Mange enkeltpersoner og organisasjoner brukte Facebook til å informere om rosetogene over hele landet mandag 25.juli. 33 prosent av de som svarte på vår undersøkelse deltok i markeringer etter angrepene. Blant deltagerne var det en overvekt av ungdom, personer som sympatiserer med venstresiden i norsk politikk og av personer med høyere utdanning. Mange hadde også deltatt i politiske demonstrasjoner og aksjoner før, men så mange som en fjerdedel hadde ikke deltatt i noen form for aksjoner siste år, verken på nett eller på gata. Disse «debutantene» var i gjennomsnitt yngre enn de andre deltagerne – 45 prosent var under 40 år.
Facebook-mobilisering
En ny form for grasrotmobilisering via sosiale medier har befestet seg i det norske samfunnslivet, spesielt hos de yngre. Hele 44 prosent oppga at de først hørte om rosemarkeringen på Facebook, 30 prosent gjennom tradisjonelle medier og 21 prosent gjennom personlige kontakter. Facebook dominerte klart som informasjonskanal for gruppene opp til 40 år.
Moderat økt politisk mobilisering
Fra flere hold er det blitt spekulert i hvilken effekt 22. juli vil ha for politisk engasjement og deltagelse, særlig blant unge. Vår undersøkelse viser moderate effekter. Riktignok har interessen for politikk økt noe, men ungdom skiller seg ikke ut. Litt flere sier at de har diskutert politikk og samfunnsspørsmål, men heller ikke her er det store endringer.
Mange har ment at deltagelsen ved høstens lokalvalg vil øke, særlig blant unge som vanligvis deltar minst. Tallene kan tyde på at de får rett, men denne økte stemmeviljen synes å være mer en markering av demokratiets betydning enn et uttrykk for økt politisk engasjement. 22. juli har gitt unge en grunn til å stemme.
Øyeblikkets mobilisering den senere tid kan ikke sies å ha gitt nytt driv til den institusjonaliserte politikken. Selv om partiene rapporterer om økte medlemstall, er ikke tallene høye nok til å gi utslag i en befolkningsundersøkelse. Folk har heller ikke meldt seg inn i andre organisasjoner i målbar utstrekning.
Vi skal imidlertid være varsomme med å konkludere så kort tid etter 22. juli. I USA økte tillit og politisk engasjement kort tid etter 9/11, ifølge den amerikanske statsviteren Robert Putnam. Seks måneder etter var hele denne økningen borte. Én gruppe skilte seg imidlertid ut: De som var unge og i sine mest formative år da terroren rammet. Dette understøtter etablert forskning som viser at jo tidligere unge deltar i politikken, jo større er sannsynligheten for at de tar med seg deltagelsesmønsteret videre i livet. At unge i lys av 22. juli har noe økt interesse for politikk og framstår som mer stemmevillige på kort siktkanmed andre ord gi potensial for økt deltagelse i en lengre tidshorisont.
Av: Bernard Enjolras, Kari Steen-Johnsen, Guro Ødegård (Institutt for samfunnsforskning) og Dag Wollebæk (UNI Rokkansenteret). Forskere ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Denne kronikken bygger på resultater fra en undersøkelse som presenteres i notatet «Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn?»
