Bernard Enjolras og Dag Wollebæk har kartlagt sosiale forskjeller i frivillig deltakelse i Norge. Forskerne finner blant annet stor sosial ulikhet i den organiserte idretten.
Personer med høy inntekt, høy utdanning, heltidsansettelse og god helse har langt større sannsynlighet for å være aktivt medlem i en idrettsorganisasjon.
- Spissformulert kan vi altså si at deltakelse i idrettslag i økende grad er en aktivitet for rike og friske mennesker, forteller Wollebæk.
Større forskjeller i Norge
Internasjonale spørreundersøkelser viser at det finnes sosiale forskjeller i frivillig engasjement også i andre land. - Sosiale ulikheter preger organisasjonsdeltakelse i alle vestlige land som er med i analysen: jo høyere inntekt og utdanning, desto flere medlemskap per individ.
Forskerne finner imidlertid større sosiale ulikheter i Norge enn i våre naboland. Forskjellene i engasjement ser ut til å ha økt gjennom perioden 1990-2007, og er spesielt tydelige innen de voksende segmentene av organisasjonslivet: idrett, trim, kultur og fritid.
Underrepresenterte minoriteter
Personer med minoritetsbakgrunn er sterkt underrepresentert i de aller fleste organisasjonstypene, med unntak av menigheter og religiøse foreninger/innvandrerforeninger.
- Innen borettslag – en organisasjonstype der innvandrerne er sterkt overrepresentert blant medlemmene – finner vi knapt noen styremedlemmer med innvandringsbakgrunn fra Afrika eller Asia, skriver Enjolras og Wollebæk.
Viktige språkferdigheter
Selv om kvinner med minoritetsbakgrunn har lavere deltakelsesrate enn menn i alle typer organisasjoner, har kjønnsforskjellene minsket siden 1990-tallet. Forskerne finner dessuten at språkferdigheter er den viktigste enkeltfaktoren for å forklare organisasjonsdeltakelse blant minoritetskvinner.
- Jo bedre man snakker norsk, desto mer sannsynlig er det at man deltar i frivillige organisasjoner.
Frivillighet og rettferdighet
Enjolras og Wollebæk tar utgangspunkt i økonomen Amartya Sens rettferdighetsteori, der ideen om funksjonalitet (functioning) og kapabiliteter (capabilities) står sentralt. I motsetning til andre rettferdighetsteoretikere tar ikke Sen utgangspunkt i fordelingen av goder eller nytteverdi, men i personers faktiske muligheter til å ’leve et liv de har grunn til å verdsette.’
Fra dette perspektivet kan deltakelse i frivillige organisasjoner være en viktig kilde til grunnleggende kapabiliteter, blant annet ved å sosialisere medlemmene i demokratisk kultur.
Les hele rapporten:
Frivillige organisasjoner, sosial utjevning og inkludering
