– Et viktig funn i denne rapporten er sammenhengen mellom ressurssituasjonen og kapasiteten til å drive påvirkningsarbeid i de ulike organisasjonene, forteller Kristin Strømsnes, som er hovedforfatter bak rapporten Frivillige organisasjoners sivilsamfunnsrolle.
– Vi ser at de store og erfarne organisasjonene har et bedre utgangspunkt, et mer profesjonelt apparat og at de oppfattes som mer seriøse og lettere å samarbeide med.
Rapporten er del av et større forskningsprosjekt om sivilsamfunnets rolle. Målet for prosjektet er å undersøke hva som kjennetegner samspillet mellom frivillige organisasjoner og politiske beslutningstakere. Strømsnes mener at sivilsamfunnsorganisasjoner fungerer som et bindeledd mellom innbyggerne og det politiske systemet, og at de åpner en kanal for medvirkning og innflytelse i politiske prosesser.
– I Norge har vi lang tradisjon for at organisasjoner inkluderes når politikk skal utformes, og at avstanden mellom innbygger og stat er mindre enn det som er tilfelle de fleste andre steder.
– Siden slike organisasjoner blir en slags «vei inn» er det viktig for oss å finne ut av hvor vellykket organisasjonenes påvirkningsarbeid er.
Ikke bekymret for de mindre organisasjonene
Som en del av arbeidet med rapporten har Strømsnes og medforfatterne Rune Ervik og Ingvild Reymert blant annet sett på hvordan organisasjonene oppnår «suksess» i påvirkningsarbeidet.
– En viktig suksessfaktor er å ta i bruk et mangfold av virkemidler, alt fra høringsuttalelser og direkte kontakt med politikere til medieutspill og aksjoner. Det er også avgjørende å gjøre godt forarbeid, skape allianser gjennom samarbeid med andre organisasjoner, og jobbe langsiktig.
Selv om hovedfunnet ikke overraskende viser at organisasjonene med mest ressurser, kompetanse og erfaring hevder seg i påvirkningsarbeidet, er ikke Strømsnes bekymret for øvrige organisasjoners evne til å drive påvirkningsarbeid.
– Stort sett alle organisasjonene vi har snakket med opplever at de har god tilgang til politikerne, sier Strømsnes.
