Sosial møteplass som læringsarena

Omtrent halvparten av alle frivillige lokale organisasjoner driver en form for opplæringsarbeid. Flertallet av disse gjør dette uten kontakt med studieforbund og svært få gjør det i samarbeid med utdanningssystemet.

Signe Bock Segaard har sett på det frivillige lokale organisasjonslivet som læringsarena i rapportenFrivillige lokale organisasjoner som læringsarenaer. Organisasjonenes kontakt med studieforbund og utdanningssystemet, utgitt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

Segaard har undersøkt i hvilken grad organisasjonene ivaretar opplæringsoppgaven gjennom samarbeid med andre aktører, altså hvordan enkelte frivillige organisasjoner samarbeider med skole, SFO og studieforbund.

Et studieforbund er en ideell organisasjon som har voksenopplæring som hovedformål, og som består av to eller flere medlemsorganisasjoner.

- Rapporten peker på viktige momenter for utforming av politikk som er rettet mot frivillige lokale organisasjoner som læringsarena for barn, unge og voksne, forteller Segaard.

48 % driver opplæringstiltak
Rapporten viser at omtrent halvparten av alle organisasjoner har en form for opplæringsarbeid i egen virksomhet, og 37 % av disse trekker inn studieforbund i dette arbeidet. Det vil si at et flertall av de organisasjonene som driver med dette gjør det uten kontakt med studieforbund.

Funnene viser også at sannsynligheten for å drive med opplæringsarbeid øker med størrelsen på organisasjonen.
- Samtidig viser det seg at tilgang til ressurser i form av god økonomi eller faste ansatte på lokalt nivå ikke har noen særlig betydning for hvorvidt studieforbund brukes, sier Segaard.

Det finnes en viss utbredelse av samarbeidsprosjekter mellom organisasjonene og andre aktører om aktiviteter i nærmiljøet. Aktørene er blant annet kommunen, det lokale næringslivet og nærmiljøorganisasjoner. 41 % av alle organisasjonene i undersøkelsen svarer at de inngår i slike lokale samarbeidsprosjekter.

Når det gjelder bruk av skolelokaler kom det frem at sammenlignet med andre lokaletyper er skolelokale utbredt som samlingssted. Analysen viser også at bruk av skolelokale er mye mer utbredt blant organisasjonene med faste ansatte, enn blant organisasjonene uten fast ansatte.

Strategiutvikling
Segaard påpeker at svarene fra undersøkelsen gir interessant kunnskap fordi de kan danne grunnlag for konkret utvikling av strategier. Blant annet for hvordan man målretter informasjon om de mulighetene som finnes, som bruk av studieforbund eller skolelokaler.

- Funnene kan sees i en større sammenheng. Verdien av deltagelse i frivillige organisasjoner er mer bare et gode for enkelpersoner, understreker Segaard. Det kan nemlig antas at tillit, forståelse samt sosial og politisk dannelse fremmes gjennom deltagelse fordi man blir mer bevisst på det ansvaret det er å inngå i et fellesskap.

- Derfor har frivillige organisasjoner en viktig samfunnsrolle som er nyttig for mange mennesker. De er så mye mer enn et sted hvor man kan lære å spille fotball eller et instrument. Organisasjonene er sosiale møteplasser hvor barn og unge får et forhold til andre mennesker og de forpliktelsene som følger med det å være del av et fellesskap, sier hun.

Omfattende innsamlingsprosess
Rapporten, som er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, kartlegger forhold ved organisasjonene som læringsarenaer knyttet til det fysiske rommet for læringen, så vel som de organisatoriske rammene rundt og det mer konkrete innholdet.

Rapporten baserer seg på data innsamlet i forbindelse med Lokallagsundersøkelsen, en omfattende spørreundersøkelse rettet mot frivillige lokale organisasjoner i utvalgte norske kommuner.

Les mer
Les og last ned rapporten

Av Trude Løw Hansen (trude.l.hansen@samfunnsforskning.no)
Publisert 10. nov. 2010 10:13 - Sist endret 30. juni 2022 09:22