De fleste nordmenn er medlem av én eller flere frivillige organisasjoner, men aktiviteten er skjevt fordelt. I en ny undersøkelse har ni forskere ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor sett på hvilke mekanismer som skaper ulikhet i deltagelse. Resultatene presenteres i rapporten «Deltagelse i frivillige organisasjoner. Forutsetninger og effekter».
- Tidligere forskning har vist at økonomi skaper ulikhet i deltagelse. Nå ser vi at idretten er den organisasjonstypen som i minst grad rekrutterer barn fra familier med lav inntekt, sier Karl Henrik Sivesind.
Han mener det er liten grunn til å tro at interessen for å drive med idrett skulle være mindre hos de med lav inntekt.
- En mulig forklaring er at kostnadene knyttet til utstyr, reise og overnatting i forbindelse med konkurranser og treningsleirer blir for høye, sier han.
Samlivsbrudd spiller inn
Forskerne mener forholdene i hjemmet også påvirker unges organisasjonsdeltagelse.
- Ustabile hjemmeforhold gjør det vanskeligere for ungdom å engasjere seg i foreningslivet. Ungdom som har opplevd foreldres samlivsbrudd slutter oftere i organisasjoner de har vært medlem av, sier Jacob Aars.
Påvirker yrkesaktivitet
Dag Wollebæk og Sveinung Arnesen har undersøkt sammenhengen mellom organisasjonsdeltagelse og yrkesaktivitet.
- Organisasjonsaktiv ungdom tar oftere høyere utdannelse, jobber sjeldnere deltid og har oftere høystatusyrker. Dette gjelder imidlertid bare ungdom med høyt utdannede foreldre. Organisasjonslivet bidrar derfor ikke til å bryte den sosiale arven eller øke den sosiale mobiliteten, sier forskerne.
Sosial tilhørighet
Tilknytningen til bomiljø har også en betydning, mener Sveinung Arnesen, Bjarte Folkestad og Dag-Arne Christensen.
- Innbyggere som føler en sosial tilhørighet og forankring til bostedet sitt, er også mer aktive i frivillige organisasjoner. Dersom man ønsker å øke deltagelsen blant de som vanligvis ikke deltar, kan tiltak som knytter personen tettere til sitt nærmiljø ha positiv effekt, sier forskerne.
Tilknytning til nærmiljøet står også sentralt i Guro Ødegård, Kari Steen-Johnsen og Bodil Ravnebergs bidrag, der de har sett på rekruttering av unge til frivillige organisasjoner i fire flerkulturelle lokalsamfunn. Forskerne mener lokale myndigheter i større grad bør utvikle en grasrotforankret integrasjons- og frivillighetspolitikk.
- Ofte motiveres myndighetenes tiltak av at frivillig aktivitet skal hindre uønsket adferd, i stedet for å bygge inkluderende nettverk, aktivitetsfellesskap og sosial kapital. Våre funn viser at der lokale myndigheter utvikler tiltak som får lokale krefter til å dra sammen, lykkes de i å skape inkluderende fritidsarenaer for unge.
