Hva er verdien av frivilligheten, spør organisasjonen Ingerfair på Arendalsukas første dag, mandag. Blant spørsmålene som skal debatteres er frivillighetens potensiale og hvilke rammebetingelser frivillige må ha for å skape verdi. ISF-forsker Daniel Arnesen er blant paneldeltakerne.
Hvilke utviklingstrekk har man sett i frivilligheten i senere tid?
– Frivilligheten har stort potensiale og skaper mye merverdi i samfunnet. Den gir egenorganiserte utfoldelsesmuligheter, er en kanal for deltakelse i samfunnsdebatt og politikkutforming, og spiller dessuten en viktig rolle med å løse bestemte samfunnsoppdrag. Men det har skjedd store endringer i det frivillige organisasjonssamfunnet i løpet av de siste tiårene som også skaper nye utfordringer for sektoren. Relasjonen til det offentlige har blitt viktigere i denne sammenheng, forteller Arnesen.
Hvilken rolle har det offentlige i norsk frivillighet?
– Ser man på utviklingen i løpet av de siste ti-femten årene har det offentlige meldt seg stadig mer på i å utforme en politikk for frivilligheten. Det ser man også i at en større andel av inntektene til den frivillige sektoren kommer fra det offentlige. De senere årene har spesielt generelle rammestyrte ordninger som momskompensasjon og spillemidler vært viktige drivere i denne utviklingen, men man har også sett en økning i omfanget av drifts- og prosjekttilskudd.
Hvilke utfordringer skaper dette?
– Spørsmålet her er grunnleggende sett hvordan det offentlige kan skape forutsigbare rammer for de frivillige organisasjonene. Det er høyaktuelt i forbindelse med frivillighetsmeldingen som er ventet til denne høsten. Med det følger det en rekke viktige spørsmål om hvordan relasjonen mellom stat og sivilsamfunn skal arte seg: Hva skal overlates til organisasjonene selv – til medlemsdemokratiet – og hva kan det offentlige forvente å få igjen for støtten?
