Frivillig arbeid har en sterk tradisjon i Norge, med høy deltakelse og bred rekruttering. I den nye boka Scandinavian Civil Society and Social Transformations: The Case of Norway undersøkes og forklares hovedtrender i norsk frivillighets utvikling de siste tiårene. Senterleder Bernard Enjolras ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er redaktør for boka, sammen med professor Kristin Strømsnes fra Universitetet i Bergen.
– Norge er spesielt, siden det er gjort spørreundersøkelser om frivillighet over en lengre tidsperiode. Dette gjør det mulig å studere endringer over tid, sier Enjolras.
Boka tar for seg flere ulike perspektiver på norsk frivillighet: De frivilliges engasjement, forholdet mellom frivillige organisasjoner og staten, samt endringer i den frivillige sektoren i en periode preget av store endringer i rammevilkårene. Forfatterne identifiserer flere sentrale utviklingstrekk som blant annet henger sammen med hvordan ny teknologi og nye generasjoner med frivillige gjør at frivilligheten endrer karakter. Enjolras peker særlig på seks utviklingstrekk:
1. Antallet medlemmer i organisasjonene synker, men tidsbruken på frivillighet er stabil
Tradisjonelt har frivillig innsats i stor grad vært knyttet til langvarig medlemskap i bestemte organisasjoner. Over tid har man imidlertid sett en økning i mer kortsiktig frivillig arbeid, for eksempel i forbindelse med festivaler og sportsarrangementer. Dette henger blant annet sammen med at selvrealisering er blitt en viktigere motivasjon for de frivillige. Flere ønsker å realisere sine personlige mål, heller enn å la sin frivillige innsats styres av målene og interessene til en bestemt organisasjon.
2. Organisasjonene må tilpasse seg redusert medlemskap og mer selektive deltakere og frivillige
Denne økende selektiviteten blant de frivillige får betydning for hvordan de frivillige organisasjonene arbeider. Medlemskapet i en organisasjon har for mange vært en sentral del av det å være frivillig, og de har også engasjert seg i driften av selve organisasjonen. Med mer løst tilknyttede frivillige, blir det også mindre deltakelse i meningsdannelse og beslutningsprosesser i organisasjonene. Når de frivillige mister interessen eller er misfornøyde med organisasjonen, forlater de den, i stedet for å uttrykke sin misnøye
3. Organisasjonene er svekket i områder der folkebevegelsene tradisjonelt var sterke
De frivillige organisasjonene har tradisjonelt stått sterkt i områder hvor det har vært stor oppslutning rundt folkebevegelser knyttet til spørsmål som avholdssaken, nynorsk språk og kristendom. Fellesskapet rundt disse sakene har blitt svekket på grunn av endringer i næringsstrukturer og maktforhold, samt kulturelle endringer som sekularisering. Disse forandringene har gått ut over rekrutteringen til organisasjoner med bred sosial deltakelse og mål om samfunnsendring.
4. Antallet nasjonale organisasjoner øker, blant annet hjulpet av digitalisering
Det har de siste tiårene vært en økning i antall nasjonale organisasjoner som for eksempel Skeiv Ungdom. Mange av dem er orientert mot samfunnsspørsmål og har som mål å delta i og påvirke politikkprosesser i bestemte saker. Et av utviklingstrekkene som gjør dette mulig er digitaliseringen, som gjør at en organisasjon kan spille en meningsfylt rolle omkring i landet, uten å måtte opprette og drive så mange kostbare og arbeidskrevende lokalavdelinger. Nye kommunikasjonskanaler som Facebook gir nye muligheter til å knytte medlemmer sammen og legge til rette for samarbeid og dialog internt i organisasjonen, uavhengig av geografi.
5. Det blir færre religiøse organisasjoner
Sekularisering er en viktig del av denne forandringen. Færre mennesker sier i undersøkelser at de tror på Gud, og oppmøtet i kirkene er synkende. Innvandring og nyreligiøsitet er ikke tilstrekkelig til å kompensere for denne nedgangen. Samlet sett har disse forandringene svekket organisasjoner med bred sosial deltakelse, sterk medlemskapsintroduksjon og ideologisk grunnlag rettet mot samfunnsendring. Innvandrere deltar i hovedsak mindre i frivillighet enn etniske nordmenn. Samtidig foregår deltakelsen deres ofte i frakoblede lokale og nasjonale organisasjoner som arbeider med temaer knyttet til religion, kultur og internasjonale aktiviteter. Dette bidrar til dannelsen av nye religiøse organisasjoner, men kompenserer ikke for nedgangen i tradisjonelle religiøse organisasjoner.
6. Forholdet mellom stat og sivilsamfunn er i endring
Store endringer har funnet sted i forholdet mellom staten, de frivillige og markedssektoren generelt, og særlig innen helse- og sosialtjenester. Den mest iøynefallende utviklingen, både sett fra Norge og fra utsiden, er utviklingen av markedsløsninger innen helse og velferd. Forholdet mellom staten og den frivillige sektoren endres ikke fundamentalt på grunn av økt bruk av markedstenkning innen offentlig sektor. Likevel risikerer man å ytterligere svekke de frivillighetsbaserte tjenesteleverandørinstitusjonene både ideologisk og institusjonelt, til tross for all diskusjon og politiske løfter om å prioritere og hjelpe de frivillige velferdsleverandørene.
