- Den frivillige sektoren har blitt mer konsensusorientert, men samtidig mer samfunnsorientert sammenlignet med tidligere, sier masterstudent ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, Karoline Garshol.
Hun påpeker at samfunnsorienterte organisasjoner har større sannsynlighet for å være politisk aktive, mens det at organisasjonen er konsensusorienter snarere virker motsatt.
Andelen interesseorganisasjoner og sosiale bevegelser har falt mellom 1999 og 2009, mens andelen lokale – og mer konsensusorienterte – organisasjoner, som velforeninger, har økt.
- Den synkende andelen interesseorganisasjoner bidrar til å redusere politisk engasjement på regionalt nivå. Dette styrker hypotesen om at interesseorganisasjoner er en viktig del av det norske sivilsamfunnet og dermed den politiske diskursen, sier hun.
I masteroppgaven «The Norwegian Voluntary Sector in Change. The Impact of Changes in Organizational Type, Structure, and Membership on Local Voluntary Associations’ Political Involvement» har hun tatt utgangspunkt iHordalandsundersøkelsen,som ble gjennomført i de fleste Hordalandskommuner i tidsrommet 1999 – 2009.
Hierarkistrukturer brytes ned
Siden de første foreningene oppstod på midten av 1800-tallet har den norske frivillighetssektoren vært kontinuerlig i endring. Den hierarkiske strukturen har dominert organisasjonssamfunnet like lenge som de sosiale bevegelsene har eksistert, men i løpet av de siste tretti årene har den blitt mindre dominerende. Dette har vist seg å ha en negativ innvirkning på organisasjonenes politisk engasjement i kommunene.
- Lokale foreninger er i mindre grad enn tidligere knyttet til regionale og nasjonale organisasjoner. Oppgaven styrker hypotesen om at det å være tilknyttet slike organisasjoner bidrar til økt politisk engasjement på lokaltnivå, sier Garshol.
