Hvor godt et samfunn klarer å håndtere kriser kommer an på institusjonenes beredskap, robusthet, fleksibilitet og evne til hurtig respons, og ikke minst evnen til kommunikasjon, koordinering og samhandling på tvers av institusjoner og organisasjoner. De siste årene har pandemi og krig i Europa bidratt til å synliggjøre sivilsamfunnets sosiale beredskap i krisehåndtering – hvordan menneskers frivillige innsats og engasjement spiller en kritisk rolle når samfunnet opplever kriser.
Sivilsamfunnet spiller en betydelig rolle i møte med flyktninger
I «Frivillighetens mobilisering i møte med økte ankomster av flyktninger i 2015 og 2022» sammenlikner Audun Fladmoe og Bernard Enjolras befolkningens frivillige bidrag overfor flyktninger i 2022 og 2015. Data fra en undersøkelse gjennomført i kjølvannet av den såkalte «flyktningkrisen» høsten 2015 er sammenliknet med en tilsvarende undersøkelse gjennomført i forbindelse med flyktningstrømmen fra Ukraina våren 2022. Forskerne har stilt spørsmålene: Hvem bidro, og hvordan ble folk rekruttert? Hva bidro de med, og i regi av hvem? Førte flyktningsituasjonene til en bredere frivillig mobilisering enn vanlig?
Resultatene viser at om lag én av tre nordmenn bidro, både i 2015 og i 2022. Donasjoner – i form av å gi penger, mat, klær eller annet utstyr – er den vanligste formen for bidrag, mens i underkant av 10 prosent bidro med frivillig innsats.
Studien viser at «sivilsamfunnet både i 2015 og i 2022 spilte en betydelig rolle med hensyn til å hjelpe flyktninger som kom til Norge. «Sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk fremstår som en viktig sosial beredskapsinfrastruktur som evner å mobilisere brede lag av befolkningen når situasjonen krever det», skriver Fladmoe og Enjolras.
Helsefrivillighet under koronapandemien
ISF-forskere Karl Henrik Sivesind, Daniel Arnesen, Vibeke Wøien Hansen, Audun Fladmoe og Bernard Enjolras har studert «Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien».
Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien har hatt for frivillig innsats på helsefeltet. Forfatterne kartlegger også omfanget av koronarelatert aktivitet i helsefrivilligheten nasjonalt og lokalt, samt illustrerer innsatsen gjennom eksempler fra noen enkeltorganisasjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak spørreundersøkelser til befolkningen om frivillig innsats gjennomført vinteren 2019 og vinteren 2022, altså før pandemien og sent i pandemien, og spørreundersøkelser til frivillige organisasjoner gjennomført i 2020, 2021 og 2022.
I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner mobilisere frivillige og spille en sivilsamfunnsrolle ved å være bindeledd til myndighetene. Under pandemien har helsefrivilligheten har bidratt både med helseberedskap med informasjonsformidling om smittevern og vaktordning på vaksinestasjonene, og gjennom sosial beredskap som sosial omsorg, menneskelig kontakt, assistanse og aktiviteter for mennesker som ellers kan bli isolerte. I en krisetid, som den samfunnet opplevde under koronapandemien, er organisasjonene særlig viktige fordi de oppdager behov, setter i gang prosjekter, og kommuniserer og samarbeider med myndighetene basert på sin spesifikke og lokale kunnskap.
Men til tross for slike viktige oppgaver har helsefrivilligheten opplevd nedgang i både medlemskap, frivillig arbeid og aktive deltakere på møter og arrangementer fra 2019 til 2022. Nedgangen svekker organisasjonene fordi medlemskontingent er viktig for økonomien, frivillige er viktige for arbeidskapasitet og aktive er viktige for rekkevidden av arbeidet.
«Det er viktig å lære av denne rollen som vi ser helsefrivilligheten kan spille og bygge opp et nettverk av kontakter med offentlige myndigheter slik at man har en beredskap for informasjon, fysiske og medisinske behov, men også en sosial beredskap for grupper som har en vanskelig livssituasjon eller blir isolerte i samfunnskriser» skriver ISF-forsker Karl Henrik Sivesind om funnene fra undersøkelsen.
Pandemiens konsekvenser for frivilligheten
Rapporten «Frivillighet i pandemiens tid: Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale frivillige organisasjoner» av Audun Fladmoe (ISF) og Daniel Arnesen (ISF) undersøker konsekvenser av pandemien for frivillig innsats og lokale frivillige organisasjoner på kort sikt. Forfatterne har undersøkt endringer i frivillig innsats og medlemskap i befolkningen samt rekruttering, aktivitet og økonomi i organisasjoner. Analysene bygger på spørreundersøkelser til befolkningen om frivillig innsats gjennomført vinteren 2019 og vinteren 2022, og en spørreundersøkelse til frivillige organisasjoner gjennomført senvinteren 2022.
Analysene viser at det var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap under pandemien. Konsekvenser av nedstengninger og avlysninger gjenspeiles i tallene, blant annet som en markant nedgang i andelen som hadde utført tidsavgrenset frivillighet, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. «Grunnfjellet av frivillige ser imidlertid ut til å ha holdt seg» skriver forfatterne, «Andelen i befolkningen som bruker mye tid på frivillig innsats, er stabil over tid, mens det er en nedgang i andelen som utfører litt frivillig innsats».
Rapporten viser også at organisasjonene, for det meste, fortsatte aktiviteter og drift som normalt. Mange foreninger opplevde bortfall av inntekter, men også av kostnader. Små foreninger med frivilligbasert drift ble hardere rammet enn større foreninger med betalte ansatte.
