(Sporten) er en oppfølger til De nasjonale strateger (1998), men med blikk på idretten og sportens utvikling og samfunnsbetydning fra det tidlige 1800-tall til i dag. Idretten tok i følge Slagstad form først som en kombinert natur- og nasjonserobring. Jotunheimen var en hvit flekk på Norgeskartet før landmålerene og landmalerne inntok fjellene med skisseblokk og blyant.
Lekeplass ble fjellene først da Slingsby og den engelske overklassen fant norske fjell og breer som et utmerket og utfordrende tidsfordriv. Den norske turistforening ble dannet i 1868 med tilrettelegging av friluftsliv som formål.
Parallelt vokste det frem en kroppskultur kjennetegnet av embetsmannsstatens militære forankring, med disiplinering både som virkemiddel og mål. Mot slutten av 1800-tallet overtok et medisinsk og hygienisk fokus på synet på idrett.
Folkedannelse og folkehygiene gikk hånd i hånd. I følge Slagstad kom idretten ”til å symbolisere en ny syntese av velferd og kultur – velferdskulturen”. – Under ”arbeiderpartistatens helseoppdragende regime” kulminerte det instrumentelle syn på kropp, disiplinering og idrett.
”Den nyttige idretten” avløses deretter av ”den massehenrivende sporten”. Sporten begynte som et kulturelt ungdomsopprør, et opprør man hundre år senere må konstatere lyktes, skriver Slagstad. Videre skriver han at ”de seneretiårs kulturrevolusjon i den vestlige verden med nedbrytingen av skillet mellom «høy» og «lav» kultur har fått et hegemonisk uttrykk i sportskulturen og dens fusjon av sport, TV og kommers”.
Boken dokumenterer et ISF-prosjekt utført på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet. De siste årene har Rune Slagstad vært professor ved Senter for profesjonsstudier ved Høyskolen i Oslo.
Digitale bokomtaler og anmeldelser
Det viktigste er å vinne [Trond Berg Eriksen, Morgenbladet 21.11.08]
Den meningsløse sporten [Stian Bromark, Dagbladet 20.11.08]
