I boken Civic Engagement in Scandinavia. Volunteering, Informal Help and Giving in Denmark, Norway and Sweden blir det for første gang gitt en samlet komparativ analyse av frivillig engasjement i Skandinavia basert på undersøkelsene om frivillig innsats som har blitt gjennomført jevnlig i de tre landene siden begynnelsen av 1990-tallet.
Boken er redigert av Lars Skov Henriksen, Kristin Strømsnes og Lars Svedberg.
Frivilligheten står sterkt i Skandinavia
Selv om det er stor interesse internasjonalt for den skandinaviske sivilsamfunnsmodellen, er den ikke alltid like godt forstått.
Forfatter Kristin Strømsnes forteller at forventningen ofte er at det sivile engasjementet i Skandinavia er lavt på grunn av de sterke velferdsstatene.
– Dette stemmer ikke. Det er ikke bare deltakelsen i ulike typer frivillige organisasjoner som er høy i de skandinaviske landene. Det er også en høy andel som bidrar med uformell hjelp til slektninger og ikke-slektninger i form av transport, innkjøp og rengjøringstjenester, og de aller fleste gir penger til ulike gode formål, sier Strømsnes.
Nivået av frivillig innsats er noe lavere i Danmark enn i Norge og Sverige, men på den annen side er det flere dansker enn nordmenn og svensker som bidrar med uformell hjelp til slektninger og ikke-slektninger. Det er også slik at de ulike formene for sivilt engasjement supplerer hverandre i stedet for å gå på bekostning av hverandre. Nyere former for digital frivillighet ser heller ikke ut til å gå på bekostning av den tradisjonelle frivilligheten.
Bred rekruttering til ulike frivillighetsformer
Det er generelt bred rekruttering til frivilligheten og små sosiale forskjeller mellom dem som deltar og dem som ikke gjør det. I tillegg skiller de skandinaviske landene seg ut med høy grad av likhet mellom kvinner og menn – i alle fall om man ser bort fra frivilligheten knyttet til idrettsorganisasjonene, der det er flere menn enn kvinner som deltar.
– Idrett, fritid og kultur er de dominerende feltene for frivillighet i de skandinaviske landene, mens velferdsfeltet, selv om det er i vekst, relativt sett står svakere. I intervjuer gis det uttrykk for at frivilligheten er et supplement til velferdsstatens mer profesjonaliserte omsorg, men at hovedansvaret for velferd bør ligge hos offentlige myndigheter for å sikre kvalitet, effektivitet og rettferdighet, påpeker Strømsnes.
Skandinaver gir mer av sin tid enn pengegaver
Når det kommer til pengegaver, går disse sjeldnere til lokale formål som idrett, fritid og kultur, og oftere til internasjonale hjelpetiltak og medisinsk forskning.
Generelt sett har det vært mer vanlig i de skandinaviske landene å gi av sin tid gjennom ulike former for frivillig innsats enn å gi pengegaver. Selv om de fleste gir, er summene relativt små.
Folkebevegelsestradisjonen svekkes
Folkebevegelsestradisjonen, som er et viktig særtrekk ved de skandinaviske landene, har gitt oss sterke medlemsorganisasjoner og organisasjoner som har vært politisk og demokratisk viktige. Denne tradisjonen er tydelig svekket. Medlemmene er løsere knyttet til organisasjonene og de medlemsbaserte organisasjonene er i tilbakegang.
– Særlig i Danmark og Norge ser vi en sterkere frikobling mellom medlem og organisasjon. Dette kan bidra til svekkelse av organisasjonenes demokratiske rolle. Det kan også over tid bidra til mindre frivillig innsats, siden ikke-medlemmer bruker mindre tid på frivillig innsats enn det medlemmer gjør, sier Strømsnes.
Boken inneholder bidrag fra sentrale frivillighetsforskere fra alle de skandinaviske landene.
Fra norsk side har Ivar Eimhjellen, Audun Fladmoe, Bjarte Folkestad, Jill Loga, Per Selle, Karl Henrik Sivesind og Kristin Strømsnes bidratt.
Boken er et resultat av prosjektet Frivillig innsats og motivasjon i Skandinavia ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Les mer:
- Boken Civic Engagement in Scandinavia. Volunteering, Informal Help and Giving in Denmark, Norway and Sweden er tilgjengelig for kjøp hos Springer forlag
