Paraplyorganisasjoner, altså organisasjoner som har andre organisasjoner som medlemmer, har fått en stadig viktigere rolle i frivillig sektor og overfor det offentlige. Å viderefordele tilskudd til frivillig aktivitet fra det offentlige har blant annet blitt en sentral oppgave.
Når paraplyorganisasjonene får slike forvaltningsoppgaver – hva skjer da med medlemmenes innflytelse? Og svekkes organisasjonenes rolle som representant for medlemmenes interesser?
Paraplyorganisasjonene er gode forvaltere
Det er tidligere gjort lite forskning på paraplyorganisasjoner i Norge så vel som internasjonalt. I den nye rapporten Mellom organisering, politikk og forvaltning av stipendiat Daniel Arnesen ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, studeres paraplyorganisasjoners rolle i forvaltningen av statlige tilskudd. Studien bygger på dybdeintervjuer med nøkkelinformanter i seks nasjonale paraplyorganisasjoner i Norge: Frivillighet Norge, Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norges kulturvernforbund, Norges idrettsforbund, Norsk musikkråd og Norsk Friluftsliv.
Hovedkonklusjonen i rapporten viser at paraplyorganisasjonene klarer seg godt i rollen som forvaltere.
– Vi finner lite som tyder på at organisasjonene får mindre tid til å drive kjerneoppgaver eller blir mer forsiktige med å kritisere myndighetene, som følge av at de utfører forvaltningsoppgaver. Snarere kan det styrke rollen de spiller overfor medlemmene, samtidig som organisasjonene også fremstår som effektive og treffsikre forvaltere, sier Arnesen.
Medlemmene kan iblant havne i skvis
Men samtidig viser rapporten at det ikke er helt uproblematisk at paraplyorganisasjoner trekkes inn i den offentlige forvaltningen.
På hvilken måte kan dette være problematisk?
– En side ved forvalterrollen er at det kan gi opphav til fordelingskonflikter innad i organisasjonene. Det kan skape utfordringer fordi paraplyorganisasjones troverdighet er avhengig av at medlemmene fremstår samlet om sine saker. Statlige prioriteringer kan dessuten legge føringer på fordelingen eller bruken av midlene, noe som kan svekke organisasjonenes autonomi, påpeker Arnesen.
Har du noen eksempler på hvordan dette fungerer i praksis?
– Et eksempel er Norges idrettsforbund, som får spillemidler fra Norsk Tipping. De forsøker så godt de kan å favne nye idretter, men det betyr også at flere vil ha en del av denne potten. Samtidig har det vært et press fra det offentlige de siste årene som har gått på prioriteringene som gjøres internt i forbundet. I en periode har man nok opplevd å være i en skvis der, sier Arnesen.
Forvaltningsrollen gir påvirkningskraft
Selv om det finnes eksempler på at det kan oppstå spenninger, peker rapporten også på viktige synergier mellom rollene paraplyorganisasjonene har i organisering, politikk og forvaltning. Det gjør på den ene siden at de får tettere bånd til politikere og byråkrater, noe som kan gi større innflytelse i selve politikkutformingen. På den andre siden gir det tilgang på ressurser som kan brukes i organisasjonsutvikling og kompetansebygging.
– Paraplyorganisasjonenes rolle overfor medlemmene handler i stadig større grad om å bygge administrativ kompetanse og å bistå i utviklingen av organisasjonene. Gjennom forvalterrollen styrkes disse funksjonene og det gjør at de får større betydning i å støtte opp om utvikling i sektoren, avslutter Arnesen.
