Ingvild Strøm Hansen har tatt utgangspunkt i begrepene partnerskap og QUANGOS (Quasi-autonomous non-governmental organizations) i sin analyse av Barentssekretariatet.
Ifølge Hansen kan Barentssekretariatet betegnes som en QUANGO uten politisk legitimitet, og kan dermed være med å svekke den regionale politiske legitimiteten i regionen, konkluderer hun i masteroppgaven «En effektiv QUANGO for partnerskap i nord?»
- Barentssekretariatet jobber for at det regionale politiske nivået i nord skal få økt handlingsrom. De knytter blant annet regionale og nasjonale politiske organer i Barentssamarbeidet sammen ved å jobbe for dem begge.
- Men mens fylkeskommunene er eiere av Sekretariatet, og blant dem som bestemmer hvem som skal få økonomisk støtte, er det Utenriksdepartementet som stiller midler til rådighet og dermed stiller betingelser for hvordan midlene bør brukes, påpeker Hansen.
Lokalkunnskap over landegrenser
Barentssekretariatet har nær kontakt med sentrale norske myndigheter, og har mulighet til å påvirke på grunn av sin ekspertise om forholdene i Nord-Norge og Nordvest-Russland.
- Lokal kunnskap har vært vesentlig for å utvikle samarbeidsklimaet mellom Norge og Russland, understreker Hansen.
Til tross for at landene stod på hver sin side av den kalde krigen har det aldri vært direkte konflikt mellom Norge og Russland/Sovjetunionen. Hansen mener handel og ulike former for samarbeid under Pomortiden (1720–1900) etablerte en grunnleggende positiv holdning mellom russere og nordmenn i nord. Denne positive holdningen ble ikke svekket av den kalde krigen.
- Det gode naboforholdet som oppstod under Pomortiden har vært av betydning for etableringen av Barentssamarbeidet.
