Nettverkssamfunn og frivillig organisering

Hvordan påvirker utviklingen av et nettverkssamfunn frivillig organisering? Er internett et hjelpemiddel for å fremme aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner eller er det en hindring og en konkurrent? I en ny rapport oppsummerer Bernard Enjolras den tilgjengelige kunnskapen på feltet, og staker ut veien for videre forskning.

Nyere sosiale teorier fremhever at moderne, vestlige samfunn nå er inne i en overgangsfase. Fra å være regulert gjennom hierarkiske strukturer, fra statsnivå og nedover, ser man nå en overgang til mer horisontale styrings- og koordineringsformer.
Nettverkssamfunnet brukes ofte som metafor på en utvikling der overordnede autoriteter ser ut til å miste sin normative kraft, og andre former for ”flat” samordning erstatter ”top-down”-byråkratiske strukturer.
I rapporten gjennomgår Enjolras litteratur som diskuterer effekten av, og fordeler og ulemper med nettverkssamfunnet. Videre ser han dette i sammenheng med frivillige organisasjoner, og hvordan internett kan fremme sosial kapital og sosialt engasjement, men også hvordan intern styring av organisasjoner endres med teknologien.
- I Norge har forholdet mellom nettverkssamfunnet og frivillig organisering vært lite undersøkt. Hovedmålsetningen med denne rapporten har derfor vært å å formulere spørsmål og problemstillinger for videre forskning, sier Enjolras.

Å skyte på bevegelig mål
- Nettverkssamfunnet er et relativt nytt fenomen som er i stadig utvikling, og man har ennå ikke oversikt over alle de sosiale, organisatoriske og politiske effektene av overgangen til en ny samfunnsstruktur preget av informasjons- og kommunikasjonsteknologi, forteller Enjolras.

- Likevel er det viktig å studere dette fenomenet "i bevegelse" for å få en bedre forståelse av samfunnet og samfunnsendringer, og mer spesifikt de frivillige organisasjonene.
- Overgangen til et nettverkssamfunn innebærer både nye muligheter og nye trusler for frivillige organisasjoner, sier Enjolras. - Deres rolle, plass og funksjon i samfunnet kan bli kraftig endret.

- Det samme gjelder de frivillige organisasjonenes virksomhet, organisasjons- og styringsform, forteller han, og fremhever behovet for empiriske studier på feltet.

Veien videre
På bakgrunn av kunnskapsgjennomgangen trekker Enjolras opp tre hovedområder for videre forskning:

  • Forholdet mellom nye kommunikasjonsteknologier og frivillige organisasjoners sosiale funksjon. Hvordan bruker organisasjonene de nye teknologiene for å fremme aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner?

  • Nettverkssamfunnets effekt på frivillige organisasjoner. Hvordan bruker frivillige organisasjoner de nye mulighetene som ligger i teknologien for å nå sine mål og for å effektivisere sin virksomhet?

  • Nettverkssamfunnets effekt på frivillige organisasjoners politiske og demokratiske rolle. Hvordan påvirker nye kommunikasjons- og organisasjonsformer politisk deltakelse og aktivisme?

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet.

Kjøp eller last ned rapporten her

Les mer om


Av Severinsen Johanne (jse@samfunnsforskning.no)
Publisert 28. juli 2008 09:00