Mot en ny frivillighetspolitikk

Statens frivillighetspolitikk er under forandring når det gjelder finansieringsordninger, rammevilkår og organisatoriske strukturer. Betyr det at vi har fått en tydelig, ny frivillighetspolitikk de siste ti årene?  

- I løpet av de siste 15-20 årene har staten endret sin politikk ovenfor frivillig sektor. Tydeligst er dette å se i nye ordninger for å bedre de økonomiske rammevilkårene, sier Per Selle og Kristin Strømsnes ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.

I rapporten «Organisasjonene og det offentlige. Har vi fått en ny frivillighetspolitikk?» har de og fire andre forskere ved senteret undersøkt endringer både i den nasjonale og den kommunale frivillighetspolitikken.

Blant annet ser de på hvordan nye finansieringsordninger har brakt med seg nye kontrollregimer.

- Mer kontroll påvirker forholdet mellom staten og organisasjonene. Nye krav til formalisering av frivillige organisasjoner i form av skrevne vedtekter, årsrapporter og regnskap gjør at organisasjonene får mindre fleksibilitet, og dermed mindre autonomi, sier Selle og Strømsnes.

Formaliseringen er et av de tydeligste endringstrekkene i sektoren.

- Forholdet er ikke lenger basert på tillit. Før var man ærlig til det motsatte var bevist, i dag må du bevise at du er ærlig.

Endringer i økonomiske rammevilkår krever tilpasning

I rapporten «Pengestrømmer i frivillig sektor. Befolkningens gaver og lokallagenes økonomi» har Karl Henrik Sivesind undersøkt lokale frivillige organisasjonenes inntektskilder og –utfordringer, og viser at det har skjedd en reell økonomisk vekst på lokallagsnivå i perioden fra 1997 til 2009.
Samtidig peker Sivesind på at det finnes store forskjeller mellom organisasjonstyper når det gjelder inntektsgrunnlag og tilpasninger. 

- Selv om det generelle bildet er at offentlige overføringer utgjør en liten andel av inntektene, kan endringer i offentlige finansieringsordninger likevel ha betydelige konsekvenser for lagene, sier han.

- Den ekstra «frivillighetsmilliarden», som kompenserer for bortfall av automatinntekter, har for eksempel endret inntektssammensetningen for en del organisasjoner og medført en kraftig dreining fra egengenererte inntekter til offentlige overføringer. Det kan gjøre det vanskeligere å finne fremtidige kilder til stabile inntekter. Ikke alle organisasjonene har store inntekter fra frivillig arbeid, og heller ikke alle er effektive pengeinnsamlere. Hva blir igjen når kompensasjonen eventuelt trappes ned, spør Sivesind.

Trygve Gulbrandsen har i sin rapport «Tilpasninger til endringer i økonomiske rammevilkår» fokusert på nasjonale frivillige organisasjoner både innenfor kultur- og fritidsfeltet og innenfor helse- og sosialområdet. Gulbrandsen synes organisasjonene har klart seg bra til nå, til tross for store endringer i deres økonomiske rammevilkår.

- Økte bevilgninger fra offentlige myndigheter har sørget for bedre økonomi og større handlefrihet. Men de strengere kravene til rapportering og evaluering er krevende for organisasjoner med en liten administrasjon, sier Gulbrandsen .

- De politiske reformene er et uttrykk for at staten i økende grad tar den frivillige sektoren på alvor. Samtidig har de ført til uforutsigbarhet og organisasjonene har måttet bruke atskillig energi og ressurser på tilpasning, sier han.

En todelt frivillighetspolitikk?

På tross av at det har skjedd en del endringer i frivillighetspolitikken på det praktiske planet siden årtusenskiftet mener Selle og Strømsnes at det er vanskelig å få øye på en tydelig og helhetlig ny politikk. 

- Fremdeles handler det i stor grad om sektororienterte løsninger – for eksempel når det gjelder økonomiske tildelinger til frivillige organisasjoner. Her bidrar ulike offentlige støtteordninger til stor grad av fragmentering, sier forskerne.

Særlig er det interessant at den nye frivillighetspolitikken så langt har vært rettet mot kultur- og fritidsfeltet, det vi kaller småskalafrivillighet, mens helse- og sosialfeltet i stor grad har falt utenfor. Samtidig vokser det nå frem nye initativer og former for regulering av samarbeid innenfor nettopp helse- og sosialfeltet.  

- Denne utviklingen peker mot en todelt frivillighetspolitikk, avslutter Selle og Strømsnes.

Rapportene ble lansert på seminaret «Offentlig politikk, finansiering og rammevilkår» på Institutt for samfunnsforskning denne uken. 

Les mer og last ned

Rapporten «Tilpasninger til endringer i økonomiske rammevilkår»

Rapporten «Organisasjonene og det offentlige – har vi fått en ny frivillighetspolitikk?»

Rapporten «Pengestrømmer i frivillig sektor. Befolkningens gaver og lokallagenes økonomi»

Av Lén-Veronica Kongerud (l.v.kongerud@samfunnsforskning.no)
Publisert 18. okt. 2012 14:36 - Sist endret 19. des. 2017 13:23