Rapporten Etniske minoriteter og frivillige organisasjoner peker på at representasjonen av etnisk minoriteter er lavere. Forfatterne Ivar Eimhjellen og Signe Bock Segaard mener dette er problematisk.
- Gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner får man tilgang til ressurser i form av kunnskap, fellesskap og nettverk. Man får også arbeidserfaring og attester som en kan bruke på arbeidsmarkedet. Når etniske minoriteter er dårligere representert enn majoritetsbefolkningen, har de ikke den samme tilgangen til disse ressursene, sier Eimhjellen.
Forfatterne så på første- og andregenerasjonsinnvandreres deltagelse. De fant at andregenerasjonsinnvandrere i større grad er aktive i frivillige organisasjoner.
- Det kan tyde på at andregenerasjonsinnvandrere på mange måter er likere den vestlige majoritetsbefolkningen enn sin foreldregenerasjon, sier Signe Bock Segaard.
Etniske skiller
Minoriteters organisasjonsdeltagelse skiller seg også fra majoritetens. Etniske nordmenn deltar ofte i organisasjoner med likesinnede, mens minoritetsbefolkningen deltar mer i etnisk mangfoldige organisasjoner.
- Dette er en utfordring for inkludering og integrering av etniske minoriteter, både i majoritetsorganisasjoner og i samfunnet mer generelt, mener Eimhjellen.
Mindre eierskap
Eimhjellen forklarer at det er en demokratisk utfordring at representasjonen er lavere for etniske minoriteter, spesielt med tanke på medlemskap og tillitsverv i organisasjoner.
- Et medlemskap er en formalisering av forholdet til en organisasjon, det er et mandat organisasjonen kan bruke i sitt arbeid. Når etniske minoriteter i mindre grad er medlemmer, har de ikke samme grad av eierskap eller formell stemmerett i organisasjonene, sier Eimhjellen.
Minoriteter er dårligst representert i idretts- og sportsforeninger, men er i større grad medlemmer av religions- og livssynsorganisasjoner.
Samtidig er andelen av minoritetsbefolkningen som arbeider frivillig generelt høy.
