– Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en sentral rolle i demokratiet, som bindeledd mellom medborgerne og det politiske systemet.
Slik åpnet Kulturminister Lubna Jaffery en konferanse i regi av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor og Kultur- og likestillingsdepartementet denne uken, hvor to av senterets forskere var sentrale bidragsytere.
– Vi politikere og beslutningstakere trenger å bli utfordret av samfunnet, og i dette spiller sivilsamfunns- og frivillige organisasjoner en særdeles viktig rolle. Heldigvis stikker dette engasjementet dypt i den norske folkesjela.
Insidere og outsidere
Selv om sivilsamfunnet og frivilligheten høster lovord, er det grunn til å være bekymret for i hvor stor grad organisasjoner på feltet får gjennomslag hos myndighetene, mener forskere ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
– Det er ikke lenger den samme formen strukturert, institusjonalisert samhandling gjennom det såkalte «korporative» systemet av statlige råd, styrer og utvalg. Det har de siste tiårene vært en dreining mot uformell lobbying og påvirkning gjennom media, sier Daniel Arnesen.
Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og sammen med Kristin Strømsnes, professor ved UiB og forsker ved NORCE, holdt de begge innledninger der de la frem funn fra to nylige senterrapporter.
Arnesen legger vekt på at det norske demokratiet står støtt, og at organisasjoner har stor grad av påvirkningsmuligheter på politikken. En effektiv mulighet går gjennom såkalt «policy feedback», hvor organisasjoner både på oppfordring og ikke, gir tilbakemelding på implementeringen av lovendringer og nye tiltak.
– En tydelig trend i tiden er derimot hvordan noen få ressurssterke organisasjoner er insidere med mye direkte kontakt med politikerne. Dette er en skjevhet som over tid kan true mangfoldet og den brede, demokratiske rollen sivilsamfunnet spiller i Norge, sier Arnesen.
Han påpeker at selv om noen insidere har mye makt i dagens sivilsamfunn, er det også en bevegelse i retning av at outsiderne blir flere og mer innflytelsesrike.
– Vi ser at nye koalisjoner og alliansestrategier har gitt denne gruppen sterkere gjennomslag.
Mangfoldig påvirkning
Flere av de samme tendensene finner vi blant klima-, miljø- og velferdsorganisajoner, ifølge en rapport av Kristin Strømsnes. Vi har skrevet mer om denne rapporten i en tidligere artikkel.
– Vår rapport fra 2022 viser at vi er på vei i en mer pluralistisk retning i norsk sivilsamfunn. Særlig ser vi en økning i antallet samfunnsorienterte organisasjoner og at flere har en høy grad av tilgang til på tvers av politiske arenaer, fortalte Daniel Arnesen.
– Så selv politisk påvirkning gjennom tradisjonelle, korporative kanaler minker, spiller tredje sektor fortsatt en viktig rolle i dagens demokrati gjennom påvirkning på andre og nye måter.
