En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ser på utviklingen av frivillig innsats i Norge, Sverige og Danmark i perioden fra 1993 til 2014. I alle de skandinaviske landene domineres frivilligheten av kultur- og fritidsorganisasjoner, og mye frivillig innsats er knyttet til barns aktiviteter.
Likevel finnes det også viktige forskjeller, forteller Bjarte Folkestad ved Uni Research Rokkansenteret. Han har ledet forskningsprosjektet, sammen med Audun Fladmoe ved Institutt for samfunnsforskning.
Mer frivillighet i Norge og Sverige
Forskerne finner blant annet at betydelig flere nordmenn og svensker enn dansker utfører frivillig arbeid. Rundt halvparten av befolkningen i Norge og Sverige svarer at de har deltatt i frivillig organisasjonsarbeid i løpet de siste tolv månedene. Om lag 35 prosent av befolkningen i Danmark svarer det samme.
Tidsbruken til de frivillige i de tre landene blitt likere, siden den har sunket i Danmark og steget i Sverige de siste årene. I alle de tre skandinaviske landene bruker nå en gjennomsnittlig frivillig rundt fjorten timer i måneden på frivillig arbeid.
– Samtidig er andelen frivillige som er medlemmer i organisasjonene de arbeider for gått ned i Norge og Danmark, men ikke i Sverige, forteller Folkestad.
Studien er basert på fjorten nasjonale spørreundersøkelser om frivillig innsats i de skandinaviske landene. Tre av undersøkelsene er fra Danmark, fem er fra Norge og seks fra Sverige. Dette er første gang disse undersøkelsene er samlet til ett datasett, noe som åpner for mer systematiske analyser av over tid.
Flere menn enn kvinner
Tallene viser at alle de skandinaviske landene har hatt en jevn økning i andelen frivillige på velferdsfeltet. En mulig forklaring er at det i perioden har vært økende oppmerksomhet rundt potensialet som ligger i samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner på velferdsfeltet.
– Nettopp dette med samarbeid mellom kommuner og frivilligheten er noe vi skal se nærmere på i et nytt forskningsprosjekt ved senteret, sier Folkestad.
De sosiale kjennetegnene ved personer som engasjerer seg mye i frivillighet har i hovedsak holdt seg stabile i Skandinavia. Det er et gjennomgående trekk at menn deltar mer enn kvinner, og at middelaldrende deltar mer enn de yngste og de eldste. Samtidig har det i alle de tre landene vært tegn til mindre aldersforskjeller over tid.
Mer individualistisk frivillighet
På enkelte felter stikker Norge seg ut i skandinavisk sammenheng. Blant annet har norske frivillige fått svekket sin lojalitet til enkeltorganisasjoner, og ser i større grad ut til å være opptatt av resultatene av frivilligheten enn av forholdet til organisasjonen. Som en logisk konsekvens av dette sprer norske frivillige engasjementet sitt i økende grad på flere organisasjoner, noe man ikke ser tendenser til i Sverige.
– Alt i alt bryter flere av funnene med den tradisjonelle oppfatningen om den skandinaviske frivillighetsmodellen som preget av sterke kollektive rammer og bred sosial rekruttering. Særlig i Norge ser vi utviklingen av en mer individualistisk frivillighet, hvor det identitetsskapende elementet ved å være medlem i en organisasjon blir mindre viktig, sier Folkestad.
