- En utvikling fra en medlemsbasert organisasjonsmodell til en non profit-modell medfører en stor omstilling for flere av de eldre, institusjonaliserte foreningene. Den skandinaviske sivilsamfunnsmodellen har hentet inspirasjon fra både den amerikanske og den tyske, men utgjør likevel en særegen tredjevariant sammenlignet med disse, sier Per Selle.
Det nordiske sivilsamfunnet har felles historiske utviklingstrekk.
- Tre organisasjonsmodeller har preget forskjellige epoker i utviklingen av sivilsamfunnene i Norden – filantropisk forening, selvhjelpsgrupper og interessegrupper. De ulike modellene har hatt varierende relasjon til det offentlige, påpeker Lars Skov Henriksen.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor var medarrangør da det nordiske forskermiljøet på sivilsamfunnsfeltet møttes i Stockholm for å diskutere utviklingen på frivillighetsfeltet i Norge, Sverige og Danmark. Konferansen «Klämd mellan staten och kapitalet» markerte startpunktet for arbeidet med en ny antologi om sivilsamfunnet i Norden, redigert av Lars Trägårdh, Per Selle, Lars Skov Henriksen og Hanna Hallin.
Forskere og samfunnsdebattanter i tankesmier ble utfordret til å belyse sivilsamfunnets rolle mellom økt offentlig styring på den ene siden, og sterkere markedsutsetting på den andre.
Styring av sivilsamfunnet
Kontroll og styring av sivilsamfunnet var ett av hovedtemaene på konferansen.
Ifølge senterforsker Kristin Strømsnes har norsk frivillighetspolitikk gjennomgått flere strukturelle endringer de siste årene.
- Endringer i departementenes ansvarsområder knyttes blant annet til ønsket om å utvikle en mer helhetlig frivillighetspolitikk, både på nasjonalt og kommunalt nivå.
Endringer i tilskuddsordninger og økonomiske insentiver, og nyetableringer som Frivillighetsregisteret, paraplyorganisasjonen Frivillighet Norge og forskningssenteret Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er eksempler på dette.
Religiøse utfordringer
Religionsfriheten støter mot særegne dilemmaer i de nordiske samfunnene, hevder Jill Loga.
- Det har vært en overgang fra å vektlegge mangfold til større fokus på integrasjon, og videre fra en interesse for minoritetsforeninger til økt fokus på trossamfunn.
- På individnivå fokuseres det ofte på hvordan religionsfriheten kolliderer med likestillingen, eller at statskirken blir problematisk i et flerkulturelt samfunn fordi den ikke likebehandler ulikt troende personer. Men fra et demokratihensyn utfordrer økt religionsfrihet også grunnleggende elementer i den såkalte nordiske modellen, og det systematiske arbeidet for å få kvinner ut i lønnsarbeid, sier Loga.
Sivilsamfunnet og staten
I følge Civitaleder Kristin Clemet, bør det norske sivilsamfunnet i langt større grad være friere og mer økonomisk fristilt fra staten. I dagens Norge har høyresiden og venstresiden i politikken svært forskjellige syn på frivillig sektor.
- Venstresiden forholder seg til sivilsamfunnet som sitt redskap, mens høyresiden i større grad ser sektoren som sitt likestilte og uavhengige alternativ, hevder Clemet, som deltok på konferansens avsluttende paneldebatt.
Mens Håkan Tribell i den svenske tankesmien Timbro er enig med Clemet, representerer Jens Jonathan Steen i danske Cevea et annerledes politisk utgangspunkt, og er kritisk til de andre debattantenes negative statssyn.
- Dette er forenklende stråmannsperspektiv på offentlige myndigheters rolle og hensikt overfor sivilsamfunnet. Forenklingen kan minne om den tidligere venstresidens paranoide blikk på staten, konstaterer Steen.
Viktig skandinavisk samarbeid
Konferansen i Stockholm markerte en styrking av samarbeidet med å utvikle en bedre forståelse av sivilsamfunnets betydning i den nordiske modellen. Forskere og samfunnsdebattanter fra Norge, Sverige og Danmark holdt innlegg om utviklingen på frivillighetsfeltet:
Hanna Hallin, Sektor3:Civila samhällets roll i en förändrad välfärdsstat
Lars Skov Henriksen, Aalborg Universitet:Det indskrænkede civilsamfund
Per Selle, Universitetet i Bergen:Hvorfor er medlemsmodellen så viktig?
Ursula Berge, Akademikerförbundet SSR:Det är dags att bli barmhärtiga entreprenörer
Lars Pettersson, Famna:Idéburen verksamhet inom vård och social omsorg
Bent Greve, Roskilde Universitet:Stat og marked - nye roller, også for andre aktører
Karl Ove Moene, Universitetet i Oslo:Komplementariteten mellem kapitalistisk dynamik ogsocialistisk tryghed
Kristin Strømsnes, Universitet i Bergen:Endringer i norsk frivillighetspolitikk
Lars Svedberg, Ersta Sköndal högskola:Kommentar ur svenskt perspektiv
Jonas Qvarsebo, Malmö högskola:Konfessionella friskolor och toleransens gränser
Fredrik Wenell, Umeå Universitet:Religion som politisk resurs
Roberto Scaramuzzino, Malmö högskola:Etniska organisationers relation till staten och detmångkulturella samhällets gränser
Omar Mustafa, Islamiska förbundet:Det muslimska civilsamhället och den svenska modellen
Jill Loga, Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen: Kommentar ur norskt perspektiv
Les mer
Prosjektet Nordisk frivillighet
Jill Loga
Per Selle
Kristin Strømsnes
