En ekspertgruppe oppnevnt av Kulturdepartementet la i dag frem en rapport med sine anbefalinger for fordelingen av statlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Ett av medlemmene i gruppa er forsker Karl Henrik Sivesind fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
– Det har vært viktig for oss å understreke hvor viktig det er å sikre frivillige organisasjoners selvstendighet og særpreg, også når de driver kritikk av offentlige myndigheter. Slik sikrer man at de har mulighet til å arbeider for å forsvare svake grupper eller for felles interesser som miljø, sivile rettigheter og demokrati, sier Sivesind.
Sivilsamfunn sikrer mangfold
Forskning fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har vært et viktig kunnskapsgrunnlag for ekspertgruppen, blant annet når det gjelder frivillig sektors potensiale for å spille samfunnsroller som ikke fullt ut kan overtas av den offentlige eller markedsbaserte sektoren. Ekspertgruppen peker særlig på tre slike roller:
- For det første utgjør frivillig sektor en sosial arena bestående av organisasjoner og aktiviteter som gir utfoldelsesmuligheter som deltakerne er med på å organisere selv.
- For det andre tilbyr sektoren ideelle velferdstjenester med verdier og profiler som er viktige alternativer til det offentlige og kommersielle tilbudet.
- For det tredje kan frivillige organisasjoner spille en sivilsamfunnsrolle gjennom å være kanaler for deltakelse i politikkutformingen, styrking av sivile rettigheter og utvikling av normer og verdier når samfunnet endrer seg.
– I tillegg til alle de praktiske oppgavene som sivilsamfunnsorganisasjonene løser, er de en viktig kanal for å sikre at det ikke bare er myndighetene og ressurssterke personer og foretak som kan få fram sine synspunkter og interesser, utdyper Sivesind, og fortsetter:
– Dette kan ikke utføres som oppdrag som det offentlige utformer og kontrollerer. Det er imidlertid viktig å sikre at de offentlige tilskuddene når fram til de rette målgruppene av organisasjoner, som har disse støtteverdige oppgavene som sitt hovedformål. Når det kreves registrering i Frivillighetsregisteret sikrer man at det er frivillig virksomhet som får tilskudd, og ikke private personer, foretak eller utenforliggende formål.
Frivillighetens egenart må sikres
Ekspertgruppen kommer med flere anbefalinger for å gjøre forholdet mellom myndighetene og frivilligheten mer effektivt og åpent. En viktig tilbakemelding er behovet for mer helhetlig styring og samordning, med tydeligere ansvarsfordeling mellom de ulike departementene og andre offentlige aktørene som frivilligheten forholder seg til.
Det påpekes også uutnyttede muligheter for å utnytte digitale løsninger for å forenkle både søknadsprosesser og rapportering. Ekspertgruppen tar i tillegg til orde for mer åpenhet om skjønnsvurderinge vurderinger og politiske hensyn i tildelingen av tilskudd, og for tilrettelegging for innovasjon og nyskaping.
Sivesind peker særlig på en annen problemstilling som drøftes i rapporten: Tilskuddsordninger som ikke skiller mellom departementenes politiske mål og tanken om frivillighet som et mål i seg selv. Slike ordninger kan gå på bekostning av frivillighetens uavhengighet og egenart, understreker han.
– Driftstilskudd med formål om å støtte frivillighet som mål i seg selv, gir forutsigbarhet og grunnlag for nyskaping på egne premisser. Det er imidlertid lite gunstig å måtte bruke mye ressurser på å jakte på kortvarige prosjekter definert av andre. Da er det er bedre med tilskudd som gis over flere år med fastsatte, verifiserbare kriterier for fordelig av midlene mellom organisasjonene i målgruppa , sier Karl Henrik Sivesind.
Klikk her for å lese hele rapporten Mer samordnet, åpnere og enklere.
