Karl Henrik Sivesind, hva dreier dette arbeidet seg om?
- Tidligere ble frivillige og ideelle organisasjoner bortgjemt i nasjonalregnskapene. Hvor hoveddelen av inntektene kom fra skulle avgjøre hvilken sektor de ble lagt inn i, så om hoveddelen av inntektene f.eks. var fra offentlige overføringer eller tjenester utført for det offentlige, tilhørte de offentlig sektor.
I 2003 kom det en håndbok for etablering av satellittregnskap for frivillige og ideelle organisasjoner innen FNs nasjonalregnskapssystem som rettet opp i dette. Her ble det lagt vekt på hvem som har styring over organisasjonene og om de overfører overskudd til eiere for å skille ut nonprofit institusjonene.
Det ble også innført et klassifikasjonssystem (International Classification of Non-Profit Organizations ICNPO) for å få en mer detaljert oversikt over sektorens aktiviteter, slik at ikke store deler havnet i restkategorier som "ideelle organisasjoner ikke nevnt annet sted".
Både måten sektoren avgrenses og klassifiseres har senere hatt betydning for utformingen av det felles nasjonalregnskapssystemet (SNA2008) og kommer dermed inn i den nye europeiske nasjonalregnskapsmanualen (ESA2010). På grunn av EØS-avtalen, er Norge forpliktet til å følge retningslinjene fra EU.
- Ved å bygge videre på disse etablerte endringene og å gjøre ytterligere forbedringer i håndboken for nonprofit institusjoner, håper vi at den normale statistikken skal gi oss bedre kunnskap om omfanget og betydningen av frivillige og ideelle organisasjoner på ulike samfunnsområder, forteller Sivesind. Han legger til at gode definisjoner og klassifikasjoner er en forutsetning for å kunne sammenligne mellom ulike land.
Hvilke endringer kan vi forvente i den reviderte versjonen av håndboken for nonprofitt institusjoner?
- Det har blitt mye mer oppmerksomhet om sosialt entreprenørskap de siste årene. Både privatpersoner og det offentlige etablerer bedrifter som kan tjene penger, men som har overordnede sosiale formål.
Betyr det at dere vil foreslå at slike sosiale bedrifter skal inkluderes i nonprofittsektoren? Og i så fall, finnes det gode kriterier som i praksis kan anvendes i sammenheng med nasjonalregnskap?
- Ja, men egnede kriterier må selvfølgelig først utredes og diskuteres grundig. Noe av den samme problematikken gjør seg gjeldende overfor kooperativer og gjensidige forsikringsselskaper og sparebanker. Viktige spørsmål er om de opptrer som andre markedsaktører, overfører de overskudd til eiere eller medlemmer, eller har de andre formål som er viktigere?
- Et annet tema er å foreslå underkategorier for hvordan ideelle og frivillige organisasjoner kan plasseres i ISIC (International Standard Industrial Classification of All Economic Activities). Det vil gjøre det lettere å «oversette» mellom ICNPO og ISIC. Siden ISIC ligger til grunn for EUs NACE (Statistical Classification of Economic Activities in the European Community) og vår norske Standard for næringsgruppering, vil dette forenkle arbeidet med å hente ut statistikk for ideelle og frivillige organisasjoner fra de etablerte registrene.
Håndboken omhandler også måling av den frivillige sektorens betydning for samfunn og økonomi?
- Ja, satellittregnskap gjør det enkelt å se hvilken direkte, økonomiske betydning sektoren har for sysselsetting og produksjon. Nonprofit organisasjoner skiller seg imidlertid ut fra bedrifter ved at overskuddet er et lite interessant mål på output. En organisasjon som for eksempel bruker alle midler på å dele ut mat til folk som trenger hjelp har ikke noe overskudd, men gir resultater med stor samfunnsmessig betydning som ikke kan måles i markedstermer (non-market output).
Sivesind forteller videre at nobelprisvinneren Joseph E. Stiglitz var med på å skrive en rapport om måling av økonomisk ytelse og framgang som retter fokuset bort fra rene økonomiske indikatorer som BNP og mer mot samfunnsmessig framskritt og bærekraft.1Sivesind mener derfor FN-håndboken også bør peke ut retningen for hvordan den samfunnsmessige betydningen av ideelle og frivillige organisasjoner kan måles.
- Hvis vi lykkes med å få dette inn, vil grunnlagsarbeidet få betydning også for EU-prosjektet om frivilllig sektor som Institutt for samfunnsforskning leder 2.
____________
1. http://www.stiglitz-sen-fitoussi.fr/en/index.htm
2. The Contribution of the Third Sector to Europe’s Socio-economic Development
