Statlige tilskuddsordninger utgjør en viktig ressurs for frivillige organisasjoner og andre sivile sammenslutninger. Offentlige myndigheter rår over en rekke virkemidler som for eksempel avgifts- og skattelette, spill- og lotteritillatelser, eller fritak for skatt på gaver. Måten disse brukes på, er med på å bestemme frivillige organisasjoners innretning og virkemåte.
- Størsteparten av midlene som deles ut, har klare føringer på hvilke typer aktiviteter som skal utføres. Disse ligger innenfor departementene fagområder, og er med på å realisere deres politikk. Det er finnes noen unntak, kanskje det viktigste er knyttet til infrastruktur, som idrettsanlegg, kulturhus og lignende. Dette er en slags indirekte støtte til flere og bedre aktiviteter, sier Lorentzen.
I tillegg får noen organisasjoner midler for å drive interesseformidling og ivareta andre demokratiske funksjoner. Ca. 8 prosent av totalbeløpet på 4,7 mrd. var øremerket slike formål.
I rapporten "Statlige tilskudd til frivillige organisasjoner - En empirisk kartlegging", utgitt ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, analyserer Lorentzen 81 tilskuddsordninger, fordelt på 14 departementer. Lorentzen har tatt utgangspunkt i budsjettdata for 2009. Totalt dreide det seg om ca. 4,7 mrd. kr i 2009, om man holder all sivil institusjonsdrift, bistand til utlandet og midler til enkeltstående mottakere utenfor.
Betydelige variasjoner
Rapporten viser betydelige variasjoner i måten departementene ser på, og håndterer de frivillige organisasjonene. Noen tilskuddsordninger er eksklusivt forbeholdt frivillige aktører, mens andre ordninger også er åpne for andre mottakere. Slike forskjeller skyldes gjerne historiske forhold og ikke bevisste overveielser.
54 tilskudd på til sammen ca. 2,7 mrd. kr. var i 2009 ”eksklusive”. De øvrige var enten åpne for ulike søkere (også frivillige organisasjoner) eller uten spesifisering av potensielle mottakere. Åpne tilskuddsordninger beregnet på mottakere med ulik eierform utgjorde ca. 2 mrd. kr. Her konkurrerte organisasjoner med kommuner, privatpersoner og andre aktører om midler.
Kriteriene for å falle inn under en tilskuddsordning og i størrelsen på beløpet varierer også mye. Selv om det ofte er offentlige myndigheter som står for utdelingen av midler, er dette i enkelte tilfeller overlatt til mottakernes selv, gjennom deres paraplyledd. Disse bestemmer både hvem som skal falle inn under en ordning, og hvor stort støttebeløpet til hver enkelt skal være.
– Idretten står i en særstilling i så måte. For eksempel kan bare særforbund søke om støtte gjennom Norges idrettsforbund. Men det er Idrettsforbundet som godkjenner hvem som kan være særforbund, sier Lorentzen.
Flere typer tilskudd
Når staten ønsker at sivile aktører skal gjennomføre aktiviteter har den to framgangsmåter. Den kan gi støtte til drift av organisasjonen (grunnstøtte), eller den kan knytte støtten til nærmere angitte aktiviteter. Av ”eksklusive” midler ble ca. 1,6 mrd. kr. fordelt som grunnstøtte i 2009, 769 mill kr. var øremerket aktiviteter, mens 324 mill kr. kombinerte begge framgangsmåtene. Grunnstøtten har ikke en eksplisitt målsetning, men det ligger ofte en forventning om at driftens skal være knyttet til en spesiell aktivitet.
- Et åpent tilskudd kan være for eksempel være knyttet til kalking av vassdrag. I dette tilfellet er ikke Miljøverndepartementet opptatt av hvem som utfører oppgaven, men av aktiviteten som blir utført, påpeker Lorentzen.
I tillegg er det forskjell på mekaniske og skjønnsmessig fordelingsordninger. Mekaniske ordninger har nokså entydige kriterier, som for eksempel antall medlemmer, og det er i prinsippet ikke rom for skjønn. De største ordningene fordeles mekanisk, mens mindre ordninger er ofte skjønnsvurdert.
Støtten må reflektere mangfold
- Rapporten illustrerer forholdet mellom staten og organisasjonene på en god måte, sier Petter Eide, styreformann i Frivillighet Norge og generalsekretær i Norsk folkehjelp.
Alle støtteordninger har en eller annen effekt, og det er viktig at disse ikke legger begrensinger på organisasjonenes frihet. Frivillige organisasjoner er avhengige av å kunne drive på egne premisser.
- Kritiske og politisk orienterte organisasjoner bør være sikret å få støtte på likt grunnlag som de organisasjonene som utfører oppgaver for myndighetene. En mer enhetlig tilskuddspolitikk vil kunne bidra til dette, fortsetter Eide.
Eide påpeker at frivillige organisasjoner har en integrerende funksjon.
- Organisasjonene integrerer mange ulike befolkningsgrupper, på tvers av kjønn, alder og også identitet. Målet med tilskuddene må være å sikre denne pluralismen.
Rapporten ble presentert på et frokostseminar på Institutt for samfunnsforskning 5. oktober.
Last ned:
Rapporten
Les mer:
Er frivilligheten fri? (Kronikk i Aftenposten skrevet av Knut Olav Åmås)
