En sterk, levende og uavhengig frivillig sektor er viktig for et godt bysamfunn. En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kartlegger status, utfordringer og muligheter for frivilligheten i Oslo.
Rapporten bygger på analyser av en spørreundersøkelse gjennomført blant byens lag og foreninger og av eksisterende data om frivillige organisasjoner og frivillig arbeid i Norge, i tillegg til intervjuer med informanter fra ulike organisasjoner.
– De frivillige i hovedstaten bidrar med en arbeidsinnsats som tilsvarer mer enn 19 000 årsverk årlig, og spiller en viktig rolle for idretten, kulturlivet, eldreomsorgen, boligsameiene og mange andre organisasjoner som bidrar til å gjøre Oslo til den byen den er. Derfor er det viktig å forstå hvordan frivilligheten i byen fungerer, sier forsker Daniel Arnesen, som har skrevet rapporten.
53 timer frivillig arbeid per person
Arnesens analyser viser at 62 prosent av befolkningen i Oslo har utført frivillig arbeid det siste året – mange av dem i ett av byens 7100 lokale lag og foreninger. Både andelen av befolkningen som jobber frivillig og omfanget av det frivillige arbeidet har økt over tid. I snitt utfører hver innbygger 53 timer frivillig arbeid hvert år.
– Til sammen 42 prosent av de frivillige arbeidstimene utføres innen kultur og fritid. Ikke minst innen idretten, hvor det legges ned mye frivillig innsats, utdyper Arnesen.
Til sammen har de frivillige organisasjonene i Oslo 1,6 milliarder kroner i driftsutgifter. Inntektene kommer i hovedsak fra egne inntekter som kontingenter, deltakeravgifter og salg, i tillegg til offentlige tilskudd og private bidrag.
– Andre studier vi har gjort i år har vist de store økonomiske tapene som frivilligheten i Oslo og resten av landet har opplevd som resultat av koronaviruset når de mister inntektene fra blant annet loppemarkeder, basarer og andre typer arrangementer, sier Arnesen.
Mangel på lokaler for frivillighet
Tilgang på lokaler trekkes i rapporten frem som en utfordring for frivilligheten i hovedstaden. Det er stor konkurranse om lokalene i en storby som Oslo, hvor både offentlige, private og frivillige aktører av ulike slag har behov for et sted å være.
– Mange forteller at de opplever det som krevende å få oversikt over hvilke lokaler som er tilgjengelige og hvem man skal kontakte for tilgang, sier Arnesen, men legger samtidig til at tiltak som meråpen skole og Oslonøkkelen fremheves som steg i riktig retning.
Kommunens tilskuddsordninger til frivilligheten får gode skussmål, selv om mange ønsker at det var mer ressurser tilgjengelig for de frivillige. Flertallet av organisasjoner opplever kriteriene for å søke, selve søknadsprosessen og rapporteringen av tilskudd på en positiv måte.
Lite tilrettelegging for nyskaping
Når det gjelder kommunens tilrettelegging for nyskaping i den frivillige sektoren, er svarene mer blandede. Mer enn 40 prosent av organisasjonene svarer at kommunen i liten grad eller ikke i det hele tatt legger til rette for samarbeid for å møte felles utfordringer. Over halvparten sier at mulighetene for å få finansiering fra kommunen av nye aktiviteter de ønsker å iverksette er dårlige eller svært dårlige.
– Alt i alt er det flere ting som fungerer ganske godt i samspillet mellom kommunen og frivilligheten, samtidig som rapporten identifiserer flere forbedringspunkter. Disse er blant annet knyttet til kommunikasjon, koordinering og organisasjonenes ønske om et enda tettere samarbeid med kommunen, med en felles forståelse av frivillighetens rolle, sier Daniel Arnesen.
Klikk her for å lese hele rapporten Frivillighet i en storby. Kommune og frivillig sektor i Oslo.
