Samarbeid mellom det offentlige og frivillig sektor har lange tradisjoner i Norge. Ikke minst blir samarbeid mellom kommuner og frivilligheten stadig fremhevet av myndighetene som en strategi for å skape gode lokalsamfunn og velferdsløsninger. En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor undersøker nye samarbeidsrelasjoner mellom lokale frivillige aktører og mer enn 50 norske kommuner som er kommet langt i å utvikle en egen frivillighetspolitikk.
– Her er vi er særlig interesserte i begrepet samskaping, som brukes stadig oftere om strategier og former for samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører, sier forsker Ivar Eimhjellen ved Uni Research Rokkansenteret. Han har skrevet rapporten sammen med Jill Loga.
Mest innen kultur og idrett
Forskerne har sendt en nettbasert spørreundersøkelse til kommunene, for å se hvordan samarbeidet med de frivillige ser ut fra deres perspektiv. De finner at de undersøkte kommunene i stor grad tar initiativ til samarbeid med frivilligheten, og involverer dem tidlig i samarbeidsprosesser. De frivillige organisasjonene er også aktive i å søke samarbeid med kommunene.
Kultur og idrett er feltene med flest nye samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og frivilligheten. 84 prosent av kommunene hadde etablert nye samarbeid med frivillige aktører innen kulturfeltet de siste fem årene, mens 81 prosent hadde gjort det samme innen idrett. Andre felter med høy grad av nye samarbeid mellom kommunene og de frivillige var barn og ungdom (80 prosent) og inkludering/integrering (78 prosent).
– Disse tallene er i hovedsak som forventet, blant annet med tanke på at kultur og idrett er blant de største frivillighetsfeltene i Norge, sier Eimhjellen.
Tradisjonell velferdsmodell utfordres
Målet om samskaping tar utgangspunkt i at den tradisjonelle måten å produsere velferd på vil bli stadig mer utfordret, slik at det trengs nytenkning og flere aktører. Ulike typer ikke-offentlige aktører – som ideelle organisasjoner, frivillige, medborgere, konsumenter eller kommersielle bedrifter – kan på denne måten inkluderes mer i en samskaping av velferd sammen med offentlig sektor.
– Tidspunktet for involvering av slike aktører, grad av faktisk samarbeid, og hvem som har kontroll over mål og innhold for samskapingsprosjekter kan si noe om vi har å gjøre med samskaping i det hele tatt og eventuelt hvilken form for samskaping vi har med å gjøre, utdyper Eimhjellen.
Blant de undersøkte kommunene fant forskerne at den mest utbredte formen var likeverdig samskaping, hvor frivillige og kommuner definerer innhold og formål for samarbeid sammen og styrer prosjektene i fellesskap. Eimhjellen understreker imidlertid at de undersøkte kommunene er blant dem som har kommet lengst i å utvikle en aktiv frivillighetspolitikk, slik at det er grunn til forvente at de har et større mangfold av samarbeidsformer med frivilligheten.
– Vår anbefaling til myndighetene er at de støtter opp under eksisterende samarbeidsforhold, og stimulerer til mer samarbeid ved å pleie forholdet til de frivillige aktørene og sikre de økonomiske rammevilkårene i slike samarbeidsprosjekter bedre, avslutter Eimhjellen.
