Norge ligger i verdenstoppen av frivillig deltakelse, både målt i form av andel av befolkningen arbeider frivillig organisasjoner og antall medlemskap per innbygger. Norge scorer dessuten høyt når det gjelder borgernes direkte kontakt med politikere og offentlige tjenestemenn, og lavt på mål av korrupsjon.
Det sammen kan sies om Sverige, Danmark og Nederland, som i dette tilfellet kan betegnes som skandinaver. Dette fastslår Karl Henrik Sivesind, som har studert særtrekk ved den norske frivillige deltakelsen.
Undersøkelser viser at det er generelt en høy grad av tillit i samfunn med en høy grad av frivillig deltakelse
- Som forsker stiller man seg spørsmålet om hvorfor Skandinavia skiller seg ut. Det er en hel klar sammenheng mellom graden av sosial tillit og andelen som gjør frivillig arbeid i et samfunn. Men hva er årsaken og hva er virkningen? Er det noen forskjell mellom individer som gjør frivillig arbeid og andre, spør Sivesind.
Sosial kapital
Disse spørsmålene forsøkte Dag Wollebæk å svare på i sitt innlegg om sammenhengen mellom frivillig deltakelse og sosial kapital. Sosial kapital kan forklares som tillit mellom mennesker og styrken av sosiale nettverki et samfunn. Samfunn med svak sosial kapital kjennetegnes av at få deltar i frivillige organisasjoner, og av ekstremt lav tillit mellom mennesker.
Sosial felle
- Hver eneste dag er det mange situasjoner der vi er avhengige av å samarbeide med relativt fremmede. Hvis forventningen er at alle andre blåser i fellesskapet og bare tenker på seg selv, er det verken umoralsk eller tåpelig å gjøre det samme. Det er rasjonelt, sier Wollebæk
- Resultatet kan vi kalle en sosial felle. Alle handler rasjonelt ut fra egeninteresse, men resultatet er at alle får de verre enn om de hadde samarbeidet. På samfunnsnivå kan konsekvensene være manglende økonomisk vekst og utvikling, også på grunn av behovet for økt kontroll og formalisering av avtaler. Sosial kapital er virkelig oljen i samfunnsmaskineriet.
Ny forståelse av sosial kapital
Men hvor kommer den sosiale kapitalen fra? Ifølge amerikaneren Robert Putnam er tillit til andre mennesker noe man lærer gjennom samhandling ansikt til ansikt. Putnam mener frivillige organisasjoner er den viktigste arenaen for slik samhandling. Så lenge organisasjonene muliggjør dette, spiller det liten rolle hva de gjør. Dette er Wollebæk uenig i.
- Det er ikke er noen målbar forskjell mellom de som tilbringer mye tid i organisasjoner som aktive frivillige og passive medlemmer, sier Wollebæk.
Dette betyr imidlertid ikke at rollen til frivillige organisasjoner er overdrevet, men den er kanskje heller misforstått. På individnivå kan en ikke spore en sammenheng mellom frivillig deltakelse og sosialkapital. Men dersom en beveger seg opp på regionsnivå, er bildet et helt annet.
- Det er nærmest en perfekt sammenheng mellom styrken i organisasjonslivet i en region og tillit. Jo flere organisasjonsmedlemskap i en region, desto høyere tillitsnivå, hevder Wollebæk.
Synlighet er avgjørende
Wollebæk mener forklaringen ligger i at frivillige organisasjoner ikke genererer sosial kapital, men at de bevarer den. Organisasjonene viser for alle – enten de er medlemmer, aktivister eller helt utenforstående - at samarbeid for felles sak er rasjonelt. Det gir resultater og er allment tilgjengelig. Dette betyr at frivillige organisasjoner er helt avgjørende for den sosiale kapitalen i et samfunn. Men det betyr også at det ikke er helt likegyldig hva organisasjonene driver med.
- Jeg opptatt av at organisasjonene må være synlige. Organisasjoner som trekker seg tilbake fra offentligheten vil ikke ha den samme effekten på folks syn på verdien av samarbeid, som mer utadvendte. Det har vært en tendens i det norske organisasjonssamfunnet de siste par tiårene til at formålene blir mer private, og mindre orienterte mot endring og påvirkning. Jeg tror det er et varsko om en svekkelse av organisasjonssamfunnets rolle i offentligheten. Det kan på sikt også svekke den sosiale kapitalen, advarer han.
Eldrebølgen og frivillighet
I sitt innlegg presenterte Ørnulf Seippel foreløpige resultater fra et pågående forskningsprosjekt om frivillighet og eldre. Et av hovedspørsmålene er hvordan frivillige organisasjoner kan spille en rolle i forhold til eldresvelferd, en problemstilling som blir mer aktuell etter hvert som andelen eldre i samfunnet øker.
- Det viktigste punktet å merke seg er at vi ser en voksende gruppe. Her er det et tydelig potensial, mener Seippel.
Seippel presenterte funn om hvilke effekter frivillige organisasjoner, sosial kapital og subjektiv helse har på eldres velferd, og la vekt på at frivillighet har positive effekter på eldres velferd.
- En av grunnene til at sosial kapital-begrepet fascinerer så mange, er at det medlemskap i frivillige organisasjoner bidrar til noe mer enn det som er målet for organisasjonen. Én ting er at et korps får til musikk, og at et fotballag får til fotball, men medlemskap i slike organisasjoner bidrar også til noe annet, forteller Seippel.
Han trekker blant annet fram tillitt, politisk engasjement, økonomisk vekst, tillitt og tilfredshet.
Debatt
I den påfølgende debatten mottok forskerne spørsmål og kommentarer fra salen, både muntlig og via SMS. Spørsmålene som ble innsendt via SMS kan leses her.
Debatten tok blant annet for seg frivillige organisasjoners betydning for å skape sosial kapital. Etter spørsmål fra salen la Dag Wollebæk særlig vekt på at organisasjonenes primære oppgave er å skape aktiviteter og tilby tjenester, bidra til sosial integrasjon og velferd og å gi folk meningsfulle aktiviteter. - At frivillige organisasjoner bygger sosial kapital er et kjempeviktig biprodukt, men det vil aldri være hovedprioriteten, mener Wollebæk.
Et annet av spørsmålene som ble diskutert dreide seg om forskjeller mellom Skandinavia og USA, og hvordan synet på stat og sivilsamfunn varierer mellom land. - I Skandinavia vil vi ha generelle rettigheter som gir oss de samme rettighetene, slik at vi ikke er avhengige av veldedighet, som gjerne er en nedlatende betegnelse, kommenterer Sivesind. - Jeg tror dette historiske perspektivet er viktig for å forklare hvordan sosialkapital vokser fram over tid.
Dokumenter
Presentasjon:
