I en kontekst med økte sosiale forskjeller og en presset velferdsstat, har man de senere årene vært vitne til en økende fremvekst av nye former for samspill mellom frivillig og privat sektor.
– Mens frivillige organisasjoner på den ene siden tar i bruk metoder som man vanligvis forbinder med privat sektor, synes aktører i privat sektor i økende grad å ville «utgjøre en forskjell» og ta et større samfunnsansvar, sier forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor og Uni Research Rokkansenteret, Jill Loga.
Loga står bak en fersk kunnskapsoversikt om nye former for samspill mellom sivilsamfunn og marked. Formålet med rapporten er å redegjøre for nye begreper og fenomener som sosialt entreprenørskap, sosiale virksomheter, sosial investering, velferdsobligasjoner, nye former for filantropi og bedrifters samfunnsansvar. Loga mener det er flere grunner til at det har vært behov for å samle kunnskapen.
– I skjæringsfeltet mellom sektorene har det vokst frem flere nye begreper og fenomener som kombinerer egenskaper fra markedet og sivilsamfunnet. På grunn av sin tvetydige og hybride karakter kan begrepene være vanskelig å forstå og skille fra hverandre, og de kan derfor lett misforstås og mistenkeliggjøres.
I tillegg til å foreta en begrepsavklaring, gir rapporten en oversikt over ulike forskningstradisjoner som er knyttet til disse fenomenene og hvordan de har utviklet seg forskjellig i ulike vestlige land.
– Dette er begreper som i all hovedsak er importert fra land som både har andre velferdsmodeller, økonomiske forhold og tradisjoner for ideelt engasjement, filantropi og frivillig organisering, enn det som kjennetegner en nordisk kontekst, forklarer Loga.
Hybriditet og skepsis
Ifølge forskeren er den skandinaviske velferdsmodellen blant annet kjennetegnet av en markant arbeidsdeling mellom offentlig, frivillig og privat sektor. Det gjør at mange forbinder de ulike sektorene med forskjellige oppgaver og verdier. Mens frivillig sektor ses som en forvalter av blant annet solidaritet og det uegennyttige, og offentlig sektor forvalter likebehandling og fellesskapsinteresser, knyttes privat sektor til profittmaksimering og nyskapning.
Loga mener hybride organisasjonsformer dermed kan vekke en viss skepsis, fordi de bryter med den tradisjonelle arbeidsdelingen mellom sektorer.
– Ved å kombinere for eksempel forretningsutvikling, teknologisk innovasjon og sosialt ansvar for vanskeligstilte, vil sosiale entreprenører hente mening fra alle tre sektorer. Mange stiller seg spørsmål om hva slike virksomheter egentlig er. Er det et initiativ for fellesskapets beste der profitt er et underordnet formål, eller er det uttalte ønsket om å ville utgjøre en forskjell mer et markedsføringsgrep for å oppnå økonomisk profitt? Det samme kan gjelde i møte med sosiale investorer og bedrifter som støtter slike virksomheter gjennom sitt samfunnsansvar. Er det idealisme eller profitt som i størst grad former motivet, vil mange spørre seg.
Forskeren mener at dette vitner om et behov for mer kunnskap både om det nye ideelle engasjementet man ser i ulike deler av næringslivet, og om betydningen av markedsmekanismenes økende inntreden i frivillig sektor. Skal man tolke fremveksten av sosiale entreprenører og sosiale virksomheter som en trussel mot det frivillige engasjementet og et tegn på at flere søker lønnskompensasjon for sitt ideelle engasjement? Hun fremhever imidlertid et alternativ perspektiv om at nye samspillsformer potensielt også kan føre til en ny aktualitet for frivillig sektor, der sektoren kan få en fornyet rolle som innovatør i velferdsutviklingen.
Må tilrettelegge for nyskapning
Loga forklarer at kunnskapsoversikten bør ses i sammenheng med andre prosjekter ved Senter for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor, blant annet to kommende rapporter om kartlegging av sosialt entreprenørskap i Norge og om nye kommunale plattformer for samskaping mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Hun mener kunnskapsoversikten kan bidra til å klargjøre sammenhengen mellom noen av de nye samspillsformene og hva slags kontekst de har vokst frem i.
– I Norge ser man en økt politisk interesse for både sosialt entreprenørskap, sosiale investeringer, velferdsobligasjoner og bedrifters samfunnsansvar. Interessen har etter hvert også blitt tverrpolitisk, selv om begrunnelsene kan variere. Begrepene fremmes i noen sammenhenger i lys av behov for innovasjon i offentlig sektor og for større bredde i næringsutvikling generelt, og i andre sammenhenger som ledd i å redusere utenforskap, fremme inkludering og et mer aktivt medborgerskap lokalt, sier Loga.
Hun forklarer videre at Norge fortsatt er i en startfase når det gjelder utviklingen av disse fenomenene sammenlignet med mange andre land. I kjølvannet av finanskrisen og som ledd i nye governance-reformer i offentlig forvaltning, har det blitt utviklet politiske handlingsplaner, lovgivning og tilskuddsordninger i mange europeiske land, blant annet etter initiativ fra overnasjonale organ som OECD og EU-kommisjonen. I Skandinavia har for eksempel Sverige og Finland utviklet nye modeller for sosial innovasjon med såkalt «intersektorielt eierskap», det vil si i samspill mellom sektorer.
Loga mener at det i en norsk kontekst preget av økende arbeidsledighet i deler av landet, økende frafallsproblematikk blant ungdom, en eldreomsorg som kan mangle bærekraft i fremtiden og økt tilstrømning av flyktninger også er et behov for innovasjon i løsninger. Ikke bare i næringslivet, men også i offentlig og frivillig sektor.
– Mye tyder på at samspill mellom sektorer vil være viktig i en omstillingsprosess. Mangelen på kunnskap om nye former for samspill, og en viss skepsis og avholdenhet, kan i dag utgjøre barrierer for slik utvikling.
Hun mener Norge kan lære mye av å se til praksis, forskning og tilrettelegging i andre land, men at grobunnen for nye former for samspill samtidig vil være knyttet til de strukturelle forutsetningene som finnes her i landet og som ny kunnskap må bygges på.
– Hvilken betydning har for eksempel de siste tiårenes velstandsvekst i Norge for det fremtidige ideelle engasjementet? Næringslivets samfunnsansvar står for tiden høyt på dagsorden internasjonalt, og det snakkes også om at sosial investering og innovasjon vil erstatte tradisjonelle former for filantropi og veldedighet. Det vil være interessant å se videre på hvordan potensialet for denne typen virksomhet ser ut i en norsk kontekst, avslutter Loga.
Her kan du laste ned rapporten Frivillighet og forretning. En kunnskapsoversikt om nye former for samspill mellom sivilsamfunn og marked (2016)
Se også:
-
KS-rapport: Sosiale entreprenører – partnerskap for nye løsninger (PDF - ks.no)
-
Artikkel: Sosialt entreprenørskap i Norge: en introduksjon til feltet (Praktisk finans og økonomi, O1/2016, Idunn.no)
-
Rapport: Utvikling av sosialt entreprenørskap i Norge (PDF - regjeringen.no)
