Mer enn 40 forskere fra Norden deltok på konferansen, som ble holdt i Bergen.
Hovedinnlederne Steven Rathgeb Smith og Adalbert Evers belyste stat- og sivilsamfunnsrelasjoner fra to ulike kontekster – den amerikanske og den europeiske.
Non-profit organisasjoner som velferdstilbydere
- Non-profit organisasjoner har vært sentrale i å utvikle amerikansk sosialpolitikk og velferdstilbud siden 1960-tallet, gjennom at de har identifisert udekkede velferdsbehov og drevet frem nye typer tilbud og tjenester. De har særlig bidratt til å utvikle lokale velferdstilbud, samt tilbud rettet mot barn, sa Steven Rathgeb Smith ved Georgetown University.
Nye trender
Forskeren pekte på nye tendenser på dette feltet, som kan føre til endringer i non-profit organisasjoners rolle som velferdstilbydere. Blant annet stiller det offentlige økte krav til rapportering og evaluering, og legger opp til mer kortsiktig, prosjektbasert finansiering.
Det er også en økende profesjonalisering og mer konkurranse blant organisasjonene.
- En konsekvens er at organisasjonene står i fare for å bli velferdstilbydere uten å representere en selvstendig endringskraft. Non-profit organisasjoner må ta rollen som et alternativ til det offentlige og til markedet.
- Samtidig er det avgjørende at det offentlige fører en langsiktig politikk overfor non-profit organisasjonene, og sikrer dem økonomisk stabilitet og muligheter for kompetansebygging, sa Rathgeb Smith.
Sivilsamfunnets rolle
Adalbert Evers ved universitetet i Giessen tok utgangspunkt i at det eksisterer ulike, historisk baserte forståelser av sivilsamfunnets rolle og av forholdet mellom stat og sivilsamfunn i den europeiske konteksten.
- Tradisjonelle europeiske forståelser av sivilsamfunnets rolle vektlegger organisasjonenes demokratiske bidrag, og at de er et kritisk alternativ til det offentlige.
- I de siste tiårene har andre forståelser av sivilsamfunnets rolle blitt mer dominerende. Blant annet sees sivilsamfunnsorganisasjoner som redskaper til å kanalisere borgernes ønsker som konsumenter.
- Det er dessuten blitt viktigere at organisasjonene er konkurransedyktige i å bidra til å implementere statens velferdspolitikk, og at de bidrar til å aktivere borgerne på en måte som gagner denne offentlig politikken, sa Evers.
Dermed har sivilsamfunnsorganisasjonene blitt tillagt en mer spesifisert oppgave: å mobilisere borgerne på bestemte måter. Når organisasjonene anses som spesialister på sine felt, kan nye muligheter åpnes fordi de vil be sett som nødvendige for å nå ut til borgerne.
- På den annen side er det betenkelig at spørsmålet om statens støtte til sivilsamfunnet reduseres til et spørsmål om hvilken type pengestøtte som fungerer best for å nå bestemte mål, sa Evers.
Åpen del
Som en del av forskerkonferansen, arrangerte senteret en åpen del 19. mai. Temaet for dagen var endringer i frivillig sektor i de skandinaviske landene. Konferansen ble åpnet av Lubna Jaffery, statssekretær i Kulturdepartementet.
Senterforsker Karl Henrik Sivesind ga en oversikt over forskjeller i frivillighetspolitikk mellom de skandinaviske landene. Han hevdet at de frivillige organisasjonenes rolle på velferdsfeltet har vært mer i fokus for politikken i Danmark. Danmark har en avtale for samspill (Charter) mellom det offentlige og frivillig sektor, og kommunene har blitt pålagt å samarbeide med de frivillige organisasjonene på sosialfeltet.
- Omfanget av velferdstjenester i friskoler og selveiende institusjoner på sosialfeltet har et større omfang i Danmark enn i andre skandinaviske land, sa Sivesind.
I Sverige har en privatisering av utførelsen av velferdstjenester ført til vekst for frivillige og kommersielle aktører. Antakelig har bivirkninger av denne politikken for de frivillige vært en av grunnene til at man har satt i gang arbeidet med en overenskomst (Överenskommelsen) mellom det offentlige og ideelle organisasjoner på sosialfeltet.
- Formålet med avtalen er å styrke de frivillige organisasjonenes uavhengige rolle som målbærere og opinionsledere, sa Sivesind.
I Norge har andelen av velferdstjenster utført av frivillige organisasjoner vært forholdsvis stabilt siden 1997. Det har skjedd en dreining i styringsform fra rammeavtaler til anbudskonkurranser, altså kvasi-markeder. Dette har satt enkelte organisasjoner under stort press, særlig innen rusomsorg og barnevern.
- Spørsmålet som reises er dermed om vi trenger en “samfunnskontrakt” mellom frivillige organisasjoner og det offentlige i Norge, eller om unntak fra åpen konkurranse i lov om offentlige anskaffelse gir de frivillige organisasjonene det spillerommet de trenger for å ivareta sitt særpreg og videreutvikle personal, utstyr og bygninger, påpekte Sivesind.
Last ned abstracts, papers og presentasjoner fra forskerkonferansen
Last ned presentasjoner fra den åpne delen
