Konferansen er den første organisert av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Rokkansenteret. Programmet bestod av tre temabolker: Deltakelse og felleskap, Organisasjonsendring og nye tilknytingsformer og Deltakelse og innflytelse i det nye Norge.
Ann-Helén Bay, direktør ved ISF, mener senteret i seg selv illustrerer en viktig endringsprosess.
- Senteret er et virtuelt senter og ved hjelp av IKT har vi samlet forskere fra ulike felt og byer. Dette er et eksempel på hvordan nye kommunikasjonsformer kan skape nye arbeidsmåter
Ekspedisjonssjef i Kultur- og kirkedepartementet, Birgitte Lange, understreker viktigheten av å formidle resultater fra frivillighetsforskningen fordi disse bidrar til økt forståelse av sivilsamfunn og frivillighet.
- Frivilligheten har en demokratisk funksjon og er en kanal for politisk kommunikasjon og sosialisering, sier Lange.
Det nye forskningssenteret ledes av Bernard Enjolras, forskningsleder ved ISF. I konferansens første innlegg belyste han hvordan frivillig organisering bidrar til læring av verdier, normer og sosiale praksiser som fremmer både demokratiet og økonomisk effektivitet.
Særnorsk dugnad
Dugnaden står sentralt i den norske selvforståelsen. - Alle nordmenn har et forhold til dugnaden og en spontan forståelse av hva det innebærer. For å forstå verdiene og praksisene som kjennetegner dugnaden er det en forutsetning at man aktivt deltar i dugnadsarbeid, noe som ofte skjer innenfor frivillige organisasjoners rammer, sier franskmannen Enjolras.
Fra samfunnsborger mot forbruker
Forskning på det norske sivilsamfunnet fokuserer særlig på hvordan moderniseringstrender påvirker deltakelse i frivillige organisasjoner. Enjolras trakk frem tre slike trender, nemlig individualisering, fremvekst av nettverkssamfunnet og økende kulturelt mangfold. Mange samfunnsanalytikere mener at det er en tendens til at individer blir stadig mer opptatt av sin private velferd enn av det felles godet og oppfører seg mer som forbrukere enn som medborgere.
Dessuten ser man utviklingen av en ”etisk individualisme”, der man kan velge selv hvilke verdier man vil slutte seg til.
- Etisk individualisme er en utfordring for tradisjonelle frivillige organisasjoner som ikke kan regne med at de nye generasjoner automatisk slutter seg til deres verdier, påpeker Enjolras.
Endret samfunnsrolle
Moderne samfunn er i økende grad preget av nettverksorganisering, samtidig som virtuelle organisasjoner basert på IKT åpner for en organisasjonsform uavhengig av tid, rom og materielle vilkår. Dette innebærer både nye muligheter og nye trusler for frivillige organisasjoner.
- Internett bidrar for eksempel til nye former for sivilt engasjement og deltakelse. Politisk engasjement kan også være i endring fordi nettverksbasert organisering erstatter klassiske hierarkiske former, mener Enjolras.
Mangfoldige utfordringer
Både globalisering og økende innvandringsstrømmer har bidratt til et økende kulturelt mangfold i det norske samfunnet. Denne utviklingen er av stor betydning for sivilsamfunnet.
- Det kulturelle mangfoldet utfordrer de fleste frivillige organisasjoner som er tuftet på et sett av verdier og normer som kan være fremmede for noen minoriteter. Samtidig gjør minoritetenes deltakelse i frivillige organisasjoner det mulig å bygge broer mellom minoritets- og majoritetsbefolkning, sier Enjolras.
I løpet av kommende uke vil vi publisere artikler som utdyper innleggene i konferansens tre temabolker.
Les merom Bernard Enjolras
