Noen frykter at organisasjoners bruk av internett fører til mindre kommunikasjon ansikt til ansikt i frivillige organisasjoner. Men Ivar Eimhjellen påpekte at nettkommunikasjon kan være med på å styrke samarbeid ansikt til ansikt heller enn å erstatte det.
- Gjennom informasjonsspredning kan teknologien bidra til å skaffe nye medlemmer og legge til rette for nettverk mellom organisasjoner og andre sivilsamfunnsaktører, sa Eimhjellen.
Eimhjellen har sett på internettbruk blant organisasjoner i Hordaland. Bakgrunnen er undersøkelser som ble utført i 1999 og 2009. Begge årene ble organisasjonene spurt om bruk av data og internett, men i 2009 var det også fokus på bruk av sosiale medier.
Til tross for at nettkommunikasjon kan bidra til å skaffe nye medlemmer, er organisasjonenes bruk av sosiale medier avgrenset, sammenlignet med nordmenns bruk generelt.
- Om organisasjonene ønsker å treffe frivillige og potensielle medlemmer, må de også være tilstede der folk er. I dag er det svært mange nordmenn som bruker sosiale medier, særlig Facebook.
Små organisatoriske endringer
Selv om bruk av sosiale medier er forholdsvis utbredt blant nasjonale frivillige organisasjoner, har dette ikke medført store endringer, verken når det gjelder medlemmene eller samfunnet.
- Vi ser potensial for endringer i organisasjonenes samfunnsrolle, men foreløpig har bruk av sosiale medier ført til små organisatoriske endringer. Når det gjelder medlemskontakt, er kommunikasjon gjennom sosiale medier et supplement til de formelle, demokratiske organisasjonsstrukturene, sa Kari Steen-Johnsen.
Organisasjonene er avhengige av forankring og helhetlig kommunikasjonsarbeid.
- Facebook er billig å bruke, men det å få til gode sider krever ressurser og profesjonalisering. Flere organisasjoner mangler denne kompetansen internt, sa Steen-Johnsen.
Til tross for at organisasjonene bruker sosiale medier, er det tradisjonelle medier som forblir det viktigste verktøyet for få saker på dagsordenen.
- NRK, VG, Dagbladet og andre tradisjonelle medier er fortsatt knutepunkter for å få ut informasjon og bidra til å sette dagsorden, sa Steen-Johnsen.
Sosiale medier viktig for å nå unge
Unge bruker sosiale medier til å engasjere seg i samfunnet på en annen måte enn eldre generasjoner.
- Ungdom er i mindre grad tilknyttet den tradisjonelle politikken. De engasjerer seg heller rundt spesifikke politiske saker gjennom mer spontane og uformelle kanaler, som å skrive under på opprop, deltakelse i demonstrasjon eller støtte en aksjon for en bestemt sak, sa Signe Bock Segaard.
- Sosiale medier er derfor en viktig kanal for å nå ut, særlig hvis man vil nå ungdommen og mobilisere spontant og for en spesiell sak.
Moderat internettbruk gir økt organisasjonsengasjement
De som bruker opp til to timer daglig på sosiale medier er oftere medlemmer i en organisasjon enn de som ikke bruker sosiale medier i det hele tatt. Aktive nettbrukere under 30 år har dessuten økt sitt engasjement i organisasjoner de siste fem årene i større grad enn de som i bruker nettet mindre.
Dag Wollebæk mener dette styrker hypotesen om at internett, og særlig sosiale medier, gir tilgang til nettverksressurser som kan stimulere til organisasjonsaktivitet.
- Er man aktiv i sosiale medier, er man koblet til informasjonsnettverk. I tillegg bruker mange sosiale medier til å vedlikeholde nære og mindre nære kontakter. Dette kan føre til økt engasjement i frivillige organisasjoner, sa Wollebæk.
Blant de over 50 er sammenhengen motsatt – de som bruker mest tid på nettet har redusert sitt organisasjonsengasjement mest.
- En mulig årsak kan være at mange over 50 ser på sosiale medier som en atskilt arena for aktivitet, mens de for unge er en forlengelse av samfunnsengasjementet deres for øvrig, sa Wollebæk.
Han la til at de som bruker Facebook mer enn tre timer i uken oppgir synkende organisasjonsengasjement.
Frivillighet i en ny tid
I tillegg til å fokusere på konsekvenser av sosiale medier for frivilligheten, tok seminaret opp det mer overordnet spørsmålet om nye utfordringer for frivilligheten. Bernard Enjolras påpekte at frivillige organisasjoner stadig må tilpasse seg endringer og krav.
- Mange frivillige organisasjoner er blitt mer opptatt av å synliggjøring og drive lobbyvirksomhet overfor myndighetene og offentligheten. Dette kan føre til at organisasjonene blir presset til å bli en slags utøver av offentlig politikk heller enn nytenkende entreprenører på det frivillige feltet, sa Enjolras.
- Dessuten må frivillige organisasjoner i større grad delta i anbudskonkurranser på lik linje med private og offentlige aktører om oppgaver de alltid har drevet med.
Også forholdet mellom medlemmene og organisasjonene har endret seg.
- Båndene mellom deltaker og organisasjon blir færre og løsere. Frivillig arbeid blir mer uforpliktende og motivasjonsgrunnlaget mer knyttet til selvutvikling og selvrealisering, sa Enjolras.
Viktig frivillighet
- Den frivillige sektoren er en stor og viktig verdi som vi må videreutvikle i takt med samfunnet, sa styremedlem i Frivillighet Norge, Tove Paule.
- Sektoren står sterkt i Norge, men vi kan ikke ta frivilligheten for gitt, understreket Paule.
Statssekretær i Kulturdepartementet, Roger Remme Solheim, sa at departementet ønsker å legge vekt på en kunnskapsbasert politikk hvor utviklingen følges over tid.
- Forskning bidrar til ny kunnskap, ny teknologi og utvider grensene for hva som er mulig å gjøre. Som samfunn er vi avhengig av systematisk kunnskap, og for at vi skal ha glede av forskning er det viktig å satse på det langsiktige og faglige. Vi må satse på kunnskapsoppbygging og anvendt forskning.
Solheim sa at utviklingen i det frivillige organisasjonslivet gir nyttig informasjon om samfunnet fordi det gir et bilde av hva folk engasjerer seg i.
- Vi skal fortsette å høre på frivillighetens behov, sa statssekretæren.
Les mer
Bernard Enjolras
Dag Wollebæk
Kari Steen-Johnsen
Ivar Eimhjellen
