Seks av ti nordmenn (61 prosent) forteller at de i løpet av de siste 12 månedene har drevet frivillig arbeid for minst én organisasjon. Det viser resultater i senterrapporten Frivillig innsats i Noreg 1998-2014, som offentliggjøres i Oslo i dag. Les pressemeldingen her:
Stadig høyt nivå
- Vi finner at nivået på den generelle frivilligheten stadig er høyt, og faktisk svakt stigende over tid. I 1998 var rundt 50 prosent engasjert i frivillig arbeid, og i 2004 var andelen 58 prosent, sier forsker Bjarte Folkestad ved Uni Research Rokkansenteret.
Forskernes betegnelse generelt frivillig arbeid rommer for øvrig et stort mangfold av oppgavetyper.
- Det kan eksempelvis dreie seg om ulønnete administrative oppgaver for en organisasjon eller dugnader, trening av medlemmer i et idrettslag, eller å drive kampanjer, informasjonsarbeid, loppemarked, eller bidra i besøkstjenester eller som flyktningguide, opplyser Folkestad.
I fjor var det dessuten flere som utførte frivillig arbeid i Norge enn blant innbyggerne hos våre skandinaviske naboer Sverige og Danmark.
- Vi ligger godt an sammenlignet med Sverige og Danmark, der andelen av befolkningen som driver frivillig arbeid ligger på henholdsvis rundt 50 og 30 prosent, forsetter Folkestad.
Gjennomsnitt på 14-15 timer
Forskerne viser videre at tidsbruken blant frivillige varierer mye, fra de såkalt kjernefrivillige som legger ned flere titalls timer i måneden, til de som avser noen timer her og der.
Men: gjennomsnittet i timer har holdt seg stabilt på cirka 14-15 per måned fra slutten av 1998 og til 2014.
Bidraget til frivillighet fra innvandrere er ikke kartlagt spesielt i rapporten. Men senterforskerne arbeider med en rapport om dette emnet, som vil komme i 2016.
Økt frivillighet der barna har aktiviteter
Forskerne ser et utviklingstrekk der mye av frivilligheten som har økt, er den som skjer på vegne av egne barn. Bjarte Folkestad tror denne trenden kan henge sammen med endringer i foreldrerollen.
- Foreldre tilbringer rett og slett mer tid sammen med barna enn før. Det er helt tydelig at forskjellene i frivillig innsats øker mellom barnefamilier og husholdninger uten barn, sier Folkestad.
Samtidig blir avstanden mellom enkelte grupper mindre over tid.
- De med lavere utdanning har økt sitt frivillige engasjement, mens de med høy utdanning holder sitt nivå. Dette kan faktisk også kobles til foreldrerollen, men også endringer i befolkningssammensetningen. Nå flere tar høyere utdanning, kan effekten av den faktoren avta noe, legger han til.
- På den annen side er forskjellene i frivillig innsats mellom menn og kvinner, og gifte/ugifte stabile over tid, sier Folkestad.
Frivillige for flere, men færre er medlem
Den nye rapporten viser blant annet også at stadig flere utfører et frivillig arbeid for flere organisasjoner enn før.
Dessuten er det stadig færre som er medlem av organisasjonen de jobber frivillig for. Andelen er nå 78 prosent, men den tidligere har vært tett opptil 90 prosent.
- Man sprer engasjementet mer enn før, og det er litt mindre av de tette koblingene, sier Folkestad.
Analysene i rapporten er basert på fire befolkningsundersøkelser fra 1998, 2004, 2009 og 2014. Inkludert er også en nettbasert spørreundersøkelse, som er en del av Universitetet i Bergen sitt Medborgerpanel, i 2014 og 2015. Folkestad påpeker at det å måle frivillighet kan være utfordrende, og at det vil være en viss usikkerhet knyttet til beregningene.
Last ned hele rapporten her
Last ned hovedfunn fra rapporten her
