Moderat vekst i velferdstjenester
- Mange har vært bekymret for nedgang blant ideelle organisasjoner som utfører velferdstjenester for det offentlige. I mediene har det vært fokusert på institusjoner om blir lagt ned. Fram til 2010 har imidlertid sysselsettingen i den ideelle velferden vokst raskere enn for fortjenestebasert og offentlig sysselsetting samlet. I 2011 og 2012 er det fortsatt vekst i sysselsettingen i ideell velferd, men veksttakten er nå litt lavere enn i resten av velferdsfeltet. Veksten har særlig saktnet opp innen helse, sier Sivesind.
Fremdeles utføres imidlertid over 8,2 prosent av fulltidsårsverkene på velferdsfeltet av ideelle organisasjoner.
- Denne andelen har vært ganske stabil siden vi første gang kartla frivillig sektor i Hopkins-prosjektet i 1997. Det betyr at økningen i antall utførte årsverk har holdt samme tempo som det raskt voksende velferdssamfunnet i Norge over lang tid. Selv om noen ideelle institusjoner er under press og til og med blir lagt ned, går det altså bra med sektoren som helhet.
Som resultat av veksten i velferdssysselsetting, har frivillig sektor blitt mer dominert av velferdstjenester?
- Ja, men ikke så mye. Andelen av frivillig sektors driftskostnader på velferdsområdet har økt fra 38 prosent i 1997 til 41 prosent i 2012, og andelen av sysselsettingen har økt fra 56 til 61 prosent. Antall fulltidsårsverk innen velferd har økt 26 prosent mot 11 prosent i frivillige organisasjoner på andre områder fra 1997 til 2012. Det vokser først og fremst i politiske og interesseorganisasjoner som har økt fra 2,5 – 7,6 av sysselsettingen i frivillig sektor.
Økning i offentlige midler..
Nytt av året er at satellittregnskapet også omfatter inntektssiden av frivillig sektor. For første gang viser tallene også hvordan organisasjonene finansierer driften gjennom inntekter fra stat, fylke og kommune, husholdninger og andre kilder. Sivesind forklarer at tallene viser en økning i offentlige overføringer inntekter: I 2011 og 2012 er andelen på 43 prosent, mot 35 prosent i 2007 og 2004.
Hva skyldes denne utviklingen?
- Det at omfanget av ideelle velferdstjenester som det offentlige betaler mellom 85 og 100 prosent av kostnadene for har økt, har antakelig bidratt til endringen. Kompensasjon for bortfall av inntekter fra spilleautomater, kulturløftet og spillemidler kan være andre grunner til økte offentlige overføringer.
..men ikke alle får like mye
Sivesind forklarer videre at den store andelen av inntekter fra offentlige midler ikke gjelder den frivillige sektoren som helhet. For lokale og regionale lag og foreninger er inntektene fra det offentlige lavere enn for andre deler av frivillig sektor.
- Vi har data fra spørreundersøkelser av lokale og regionale lag og foreninger der mange ikke har regnskapsplikt fordi de er så små. I 2009 fikk disse bare 16 prosent av inntektene direkte fra det offentlige, men i tillegg kom det nok overføringer indirekte via sentralleddene, så den totale andelen kommer nok opp omkring 20 prosent. Selv om disse organisasjonene er små, gjør det store antallet at den samfunnsøkonomiske betydningen ikke må undervurderes. Det er viktig å huske at omfanget av offentlige overføringer varierer mye innen frivillig sektor.
SSB og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har altså ulik tilgang på data?
- Ja, SSB har spesielt gode data på økonomien på velferdsområdet siden de har tilgang på offentlige regnskaper og dermed god oversikt over de ideelle organisasjonene her. Vi har spørreundersøkelser av organisasjoner som kan gi innsikt i andre forhold, som for eksempel sammenhengen mellom tilgang på ressurser og omfanget av myndighetskontakt i ulike typer organisasjoner. Dette er noe av det vi analyserer i det pågående prosjektet «Organisasjonslandskap i endring».
