Høstens forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år var temaet da Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor inviterte til debatt.
- KRDs viktigste begrunnelse for å være med på forsøket er at vi ønsker at unge skal bli mer engasjert i sitt nærmiljø og kunne påvirke dette, sa Dag Vestrheim, seniorrådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet.
Vestrheim påpekte at 16-års stemmerettsalder har vært debattert i 10 år. Forsøket vil gi i underkant av 10 000 nye velgere over hele landet.
Stemmeretts- og myndighetsalder
Flere av paneldeltakerne var opptatt av sammenhengen mellom stemmerett-, valgbarhet- og myndighetsalder.
Sveinung Rotevatn, leder av Unge Venstre, påpekte at senest på 70-tallet var myndighetsalderen og stemmerettsalderen uavhengig av hverandre.
- Stort sett har ikke dette hengt sammen. Man har satt ned stemmerettsalderen før man har satt ned myndighetsalderen, sa Rotevatn. Han har tidligere vært i mot forslaget om nedsatt stemmerettsalder, men er nå for.
- Det å ha stemmerett og det å være valgbar er to ting som bør høre veldig tett sammen. Det er et prinsipielt, og kanskje også et demokratisk problem hvis de ikke gjør det, sa Elisabeth Løland, leder av KrFU.
AUFs leder Eskil Pedersen er enig i dette.
- Jeg mener det bør være en sammenheng mellom stemmeretts- og myndighetsalder. Jeg synes det er en naturlig grense.
Nylig avgått leder i LNU, Bjarne Dæhlie, er i referansegruppen for stemmerettsforsøket i KRD. Han mener argumentet om lik stemmeretts- og myndighetsalder ikke er legitimt.
- Man kan tape myndigheten sin og fortsatt ha stemmerett, og man kan miste stemmeretten sin men fortsatt være myndig, sa Dæhlie.
16-åringer kan påvirke politikken
De som støtter forslaget om nedsatt stemmerettsalder løfter frem økt innflytelse og politisk sosialisering av unge som spesielt viktig.
- Ved å måtte forholde seg til 16-åringene kan politikerne presses inn i en modus hvor de formidler politikk på en annen måte, sa Dæhlie.
Barneombud Reidar Hjermann mener også at dette er et viktig poeng. Han påpekte at de politikerne som ønsker å bli valgt av en yngre skare, blir nødt til å selge inn seg selv ovenfor de unge velgerne.
- Politikerne har tidligere brukt tid på gamlehjem for der var de reelle velgerne, men nå er de nødt til å gå til 16-åringene og spørre “hva er det som er viktig for deg?”
- Politikken er basert på flere stemmer, og da må 16-åringene kunne delta og si hvordan det har vært å vokse opp i akkurat denne kommunen, sa Hjermann.
Unge Høyre mener imidlertid at unge i dag har mange kanaler hvor de kan påvirke kommunen.
- Man stenger ikke ute all ungdom ved ikke å innføre 16-års stemmerett, sa Andreas Strandskog.
Skolens rolle
- I grunnskolen er graden av demokratiopplæring liten, og mye av demokratiforståelsen unge har er teoretisk. Dersom man skal senke stemmerettsalderen må dette forbedres, påpekte Andreas Borud fra Elevorganisasjonen.
Selv om organisasjonen ikke har tatt stilling til spørsmålet om senket stemmerettsalder, løftet Borud frem viktigheten av at unge får økt innflytelse.
- Hvis man vil skape reelt engasjement og valgdeltakelse blant unge må man la deres stemme bli hørt.
Flere av paneldeltakerne påpekte at praksisen med at politiske partier ikke får komme inn på skolene med informasjon, må endres.
- Det er et paradoks at vi diskuterer om 16-åringene skal få stemmerett, men de får ikke lov til å møte politikerne. De må slippe oss inn, sa Eskil Pedersen.
Senterseminar
Seminaret “Finnes den ideelle stemmerettsalder?” ble holdt i anledning utgivelsen av rapporten “Ungdom, valgdeltagelse og stemmerett. En kunnskapsoversikt”, skrevet av Guro Ødegård og Jacob Aars. Forskerne presenterte argumentene som blir løftet frem i debatten fra andre land, og fortalte om tidligere erfaringer med senket stemmerettsalder, med vekt på valgdeltagelse og stemmegivning.
Dag Vestrheim presenterte forsøksprosjektet med senket stemmerettsalder i 20 kommuner i sitt innlegg.
Les og last ned rapporten
Hør lydfiler av innleggene og debatten
