Innlegg av Jill Loga (forsker ved Senter for forskning på sivilsamfunn, Uni) og Henriette Sinding Aasen (professor, Det juridiske fakultet, UiB), publisert i Bergens Tidende 6.12.2010
Dagen etter at Bergens Tidende skrev at New Page blir nedlagt, ble lokalbutikken ved Vitalitetssenteret på Møhlenpris ranet. Det ville vært mye mer kostnadseffektivt om kommunen styrket aktivitetene rundt blant annet Vitalitetssenteret fremfor å vente for så å måtte bruke en langt større sum på kriminaliteten omkring Nygårdsparken. I Bergen kommunes frivillighetsmelding er organisasjoner som blant annet Sportsklubben Djerv sin betydning for inkludering av innvandrere imidlertid ikke engang nevnt. Det til tross for at Levekårsundersøkelsen for Bergen viser at de sosiale skjevhetene mellom bydelene er i ferd med å vokse. I kommunens handlingsplan for inkludering av innvandrere er betydningen av frivillig sektor kun så vidt nevnt.
Dugnadslandet
Den senere tid har det vært en økt oppmerksomhet i Norden rundt hvor viktig sosiale nettverk er for å oppnå vellykket integrering. Sosiale nettverk skapes på felles møteplasser, og de har betydning ikke bare for den enkelte nykommerens mulighet for å bli inkludert, men også for at vi skal kunne ta vare på en styringsmodell som bidrar til å gjør Norge til ett av verdens beste land å bo i. Mye av grunnlaget for at Norge er et godt land å bo i, skapes nettopp gjennom de frivillige organisasjonene, om det er fagforeningen eller fotballklubben. Hvor viktig sivilsamfunnet er, har det vært liten bevissthet rundt - både nasjonalt og på kommunenivå. Det er i ferd med å endre seg.
Kommunen forstår ikke
Nedleggelsen av New Page tyder imidlertid på at kommunen ikke har tilstrekkelig forståelse for at arbeidet med ungdommer i nærmiljøet er avgjørende for å få til en god inkludering. Organisasjonen har jobbet særlig mot innvandrerungdom, og rekrutterer dermed sine medarbeidere («stifinnere») også blant minoriteter. De gjør en type sosialt arbeid som nå prioriteres i mange europeiske byer. At denne type møteplasser er nyttige, er også godt dokumentert i internasjonal forskning.
Innvandrere i Bergen
Den nasjonale integreringspolitikken har i liten grad tatt i betraktning de regionale forskjellene i innvandringen til Norge. Mye av innvandringspolitikken har tatt utgangspunkt i utfordringene i Oslo. Dette er naturlig ettersom andelen innvandrere (og norskfødte barn av innvandrere) er langt større i Oslo (28 %) enn i andre deler av landet (Bergen 11 %). Oppskriften på inkludering kan imidlertid ikke uten videre oversettes fra Oslo til resten av landet. For Bergens del har byen den nest største innvandrerbefolkningen i landet, selv om flere kommuner har en større andel om man ser i forhold til befolkningstallet. I Bergen er størsteparten av innvandrerbefolkningen konsentrert i bydelene Årstad, Bergenhus og Laksevåg. En stor andel er innvandret som flyktninger (ca. 40 %) sammenlignet med landsgjennomsnittet, mange har ikke-vestlig bakgrunn (ca. 75 %) og andelen førstegenerasjon er stor. I tillegg er innvandrerbefolkningen i Bergen ung, og andelen barn og unge er også ventet å øke.
Unge gutter faller utenfor
Regjeringens Inkluderingsutvalg jobber spesielt mot fire temaer: Arbeid, utdanning, demokrati og sivilsamfunn, samt verdier og konflikthåndtering. Arbeidet skal bygge på forskning og statistikk, og utvalgsmedlemmene presenteres dermed for mye ny forskning. Når det gjelder for eksempel utdanning, viser forskningen nå et skremmende frafall i videregående skole, et frafall som sannsynligvis starter allerede på tidligere trinn. Frafallet er ikke bare stort, men det har også en tydelig økonomisk og klassemessig karakter. Det er særlig gutter med en bestemt sosial profil som faller fra og blant disse er innvandrere sterkt representert. Dette bildet finner man nå også på andre arenaer.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har nylig presentert funn som viser en markant endring og fall i organisasjonsdeltakelsen blant unge gutter fra ressursfattige hjem. Fritidsaktivitetene i lokalmiljøet har tradisjonelt vært en potensiell klasseutjevnende arena. Deltakelse i den lokale fotballklubben er ikke blant de mest kostnadskrevende aktivitetene, så her har ungdom kunnet få venner og et sosialt nettverk uavhengig av ressurser i familien. På tross av dette viser tall fra frivillighetsforskningen at deltakelsen er i ferd med å få en markant kjønns- og klassemessig skjevhet. Dette frafallet tolkes ikke som å handle primært om økonomi, men vel så mye om sosial inkludering, informasjon og menneskelige ressurser til oppfølging av deltakelsen.
Tall fra både utdanning og fritidssektoren gir med andre ord et bekymringsfullt bilde av at vi er i ferd med å utvikle sterkere utstøtingsmekanismer på flere samfunnsarenaer i Norge. Dette er et faresignal - og nettopp derfor er det så viktig å gripe fatt i ungdomsarbeid, i fritidssektoren og den sosiale inkluderingen i nærmiljøet.
Oljen i maskineriet
Regissøren av trilogien om Ringenes Herre har sagt at han så for seg en nordmann da han fremstilte den litt enfoldige, naive og godmodige hobbiten. Slike nasjonale karaktertrekk er imidlertid ikke først og fremst en svakhet. Norge og Norden er kjennetegnet av en svært høy grad av tillit. Sammenlignet med andre land rapporterer nordmenn både om stor tiltro til politikere og de statlige institusjonene, tiltro til sine medmennesker og sin familie, men også til fremmede.
Tillit fungerer som olje i samfunnsmaskineriet og knyttes til blant annet høy valgdeltakelse, skattevillighet, lav grad av korrupsjon, redusert kriminalitet, lave transaksjonskostnader og god økonomi, samt trygghet, livskvalitet og god folkehelse. Norge og de andre nordiske landene har dessuten verdens mest gjennomorganiserte sivilsamfunn. Et flertall av nordmenn deltar i en eller flere frivillige organisasjoner, og særlig gjelder dette for barn og unge. En stor frivillig sektor og bred deltakelse knyttes til den høye graden av tillit man har i Norden og en type sosiale bånd som strekker seg utover lojalitet til egen slekt og familie.
Mistilliten
Inkludering av innvandrere i det sosiale medborgerskapet handler slik sett ikke kun om å øke livskvaliteten hos den enkelte nykommeren, men også om å se de potensielle utfordringene for inkludering som kan finnes i kjølvannet av sterke tillitsstrukturer i et samfunn. En god inkluderingspolitikk, som omfavner mer enn bare arbeidslivet, kan derfor være desto viktigere for at vi klarer å ivareta det konstruktive ved denne tilliten og ikke lar den bli en terskel, med motsatt mistillit til «inntrengere». Denne jobben med å inkludere utsatt ungdom i gunstige sosiale nettverk i nærmiljøet er hva New Page var i gang med å gjøre. Spørsmålet er om kommunen er klar over hva som tapes når de nå må legge ned.
