- Organisasjonsdemokratiet er et fenomen som i utgangspunktet er lite studert, sier Enjolras, som er tilknyttet både Institutt for samfunnsforskning og Norges Idrettshøyskole.
- Norsk diskurs om frivillige organisasjoner generelt er at de er demokratiske. Vi ønsket å ta utgangspunkt i Idrettsforbundet (NIF) og undersøke i hvilken grad dette stemmer.
Frakobling
NIF oppstod etter andre verdenskrig da to organisasjoner slo seg sammen. Arbeidernes idrettsforbund og Norges landsforbund for Idrett, som var en mer ”borgerlig” organisasjon. Mens den borgerlige grenen var delt opp etter idrettstyper, var Arbeidernes idrettsforbund geografisk strukturert. Selv om forskjellene mellom disse to linjene er blitt mindre tydelige med årene, preges Idrettsforbundet fortsatt av en todeling, mellom særforbundslinjen og NIF-linjen. I tillegg kan en vertikal, hierarkisk struktur identifiseres, som går fra det lokale til det nasjonale.
Forfatterne peker på at jo høyere opp i NIFs hierarkiske system en kommer, desto fjernere er de spørsmålene som behandles fra den daglige idrettsaktiviteten. Det er stor avstand mellom ledelsen og det som foregår på grasrotnivå.
Hvordan kan avstanden reduseres?
- Ny kommunikasjonsteknologi kan bidra til å føre ledelse og grasrot nærmere hverandre. Et nylig eksempel på at grasrotens stemme ikke kommer godt nok frem, er debatten om OL i Tromsø som foregikk på toppnivå i det offentlige rom. Grasrota var mer eller mindre usynlig. En kan spørre seg om i hvilken grad deres meninger ble gjenspeilet i debatten, påpeker Enjolras.
- På den annen side kan det tenkes at en del av debatten foregikk på nettfora eller i en-til-en-situasjoner. Under arbeidet med boken fant vi for eksempel at dugnader er arenaer for deliberative prosesser. Utfordringen blir å føre det som foregår på dette nivået oppover i organisasjonen. En demokratisk styringsstruktur kjennetegnes ved at den styres nedenfra og opp, mens vi fant at NIF i stor grad preges av en flyt som går ovenfra og ned, fortsetter Holmen Waldahl.
- Organisasjonsdemokratiet er et fenomen som i utgangspunktet er lite studert, sier Enjolras, som er tilknyttet både Institutt for samfunnsforskning og Norges Idrettshøyskole.
- Norsk diskurs om frivillige organisasjoner generelt er at de er demokratiske. Vi ønsket å ta utgangspunkt i Idrettsforbundet (NIF) og undersøke i hvilken grad dette stemmer.
Frakobling
NIF oppstod etter andre verdenskrig da to organisasjoner slo seg sammen. Arbeidernes idrettsforbund og Norges landsforbund for Idrett, som var en mer ”borgerlig” organisasjon. Mens den borgerlige grenen var delt opp etter idrettstyper, var Arbeidernes idrettsforbund geografisk strukturert. Selv om forskjellene mellom disse to linjene er blitt mindre tydelige med årene, preges Idrettsforbundet fortsatt av en todeling, mellom særforbundslinjen og NIF-linjen. I tillegg kan en vertikal, hierarkisk struktur identifiseres, som går fra det lokale til det nasjonale.
Forfatterne peker på at jo høyere opp i NIFs hierarkiske system en kommer, desto fjernere er de spørsmålene som behandles fra den daglige idrettsaktiviteten. Det er stor avstand mellom ledelsen og det som foregår på grasrotnivå.
Hvordan kan avstanden reduseres?
- Ny kommunikasjonsteknologi kan bidra til å føre ledelse og grasrot nærmere hverandre. Et nylig eksempel på at grasrotens stemme ikke kommer godt nok frem, er debatten om OL i Tromsø som foregikk på toppnivå i det offentlige rom. Grasrota var mer eller mindre usynlig. En kan spørre seg om i hvilken grad deres meninger ble gjenspeilet i debatten, påpeker Enjolras.
- På den annen side kan det tenkes at en del av debatten foregikk på nettfora eller i en-til-en-situasjoner. Under arbeidet med boken fant vi for eksempel at dugnader er arenaer for deliberative prosesser. Utfordringen blir å føre det som foregår på dette nivået oppover i organisasjonen. En demokratisk styringsstruktur kjennetegnes ved at den styres nedenfra og opp, mens vi fant at NIF i stor grad preges av en flyt som går ovenfra og ned, fortsetter Holmen Waldahl.
Nettverkssamfunn
Skiftet fra en tradisjonell hierarkisk organisering mot en nettverksorientert organisering er en trend som kan identifiseres i samfunnet generelt, ikke bare i idretten. Er det et spenningsforhold mellom nettverksbasert demokrati og det liberale demokratiets grunnleggende prinsipper?
- Når en studerer demokrati må en først ha klart for seg hva demokratiet er, noe som ikke er helt uproblematisk. Det finnes ingen entydig definisjon av demokrati, og for å kunne diskutere dette på en fornuftig måte er det viktig å tydeliggjøre hvilke aspekter en snakker om. Viktige elementer i et demokrati kan grovt sett sies å være representativitet, deltagelse og deliberasjon. Nettverk kan være demokratiserende i den forstand at det kan ivareta forhandlings- og diskusjonsaspektet, men det garanterer for eksempel ikke likhetsidealet, som også er et viktig demokratisk prinsipp, sier Enjolras, som påpeker at må man ha bestemte kunnskaper og evner for å lykkes som deltaker i et nettverk.
I boken påpekes det at NIFs ledelse er lite representativ for medlemsmassen. Hvilke konsekvenser kan dette ha for enkeltmedlemmer?
- Dette med representativitet er omstridt. Statistisk representativitet er ikke nødvendigvis et mål i seg selv. Noen ganger kan det for eksempel være ønskelig at personer med en spesiell kompetanse eller bakgrunn skal ha spesielle verv eller funksjoner. Problemet med manglende deltagelse i demokratiske fora er at det fører til en manglende kontroll med det som foregår i maktorganer, noe som igjen kan resultere i et fåmannsvelde, altså et oligarki. Frakobling mellom lokalledd og sentrale ledd kan skape ett legitimitetsproblem. For å unngå dette, er en aktiv medlemsdeltagelse avgjørende, avslutter Holmen Waldahl.
Viktig debatt
- Er det demokratiske underskuddet i idretten så stort at noe må skje straks, spurte ordstyrer Sigmund Loland? Spørsmålet bles stilt til bokens forfattere for ann en fullsatt kantine i idretts hus denne uken, og måtte besvares med et ja eller et nei. Ragnhild Waldahl svarte JA! og debatten var i gang. Under kan du høre innleggende, kommentarene og den påfølgende debatten.
Hør innleggene her:
Ragnhild Waldahl
Bernard Enjolras
Tove Paule
Karen Espelund
Hans B. Skaset
Debatten
Les mer
Om boken
