Sammen med Bernard Enjolrasog Dag Wollebækhar Steen-Johnsenundersøkt hvordan bruk av sosiale medier påvirker deltakelse i “offline” demonstrasjoner. Funnene presenteres i artikkelen “ Social media and mobilization to offline demonstrations: Transcending participatory divides”, som ble publisert i New Media & Society i november (online first).
- Vi vet fra før at det å delta i demonstrasjoner avhenger både av at man får tilgang på informasjon og av motivasjon og personlig interesse, sier Steen-Johnsen
- Sosiale medier som Facebook bidrar både til at flere får informasjon og til at de motiveres til å delta. Sosiale medier gir muligheter ikke bare til å motta informasjon, men også til å diskutere den og å uttrykke sitt syn. Dette kan høyne interessen for en sak.
Supplerer organisasjonslivet som informasjonskanal
Det er vanlig å se på etablerte politiske og sivile organisasjoner som informasjonsstrukturer som gjør det mulig å få ut informasjon til medlemmer og sympatisører. At man er medlem av slike organisasjoner styrker dermed sannsynligheten for å delta i en demonstrasjon. I studien finner forskerne at sosiale medier fungerer som et supplement til det frivillige organisasjonslivet når det gjelder å spre informasjon om demonstrasjoner.
- Det å være medlem i en politisk gruppe eller en protestgruppe på Facebook kan ha en effekt på demonstrasjonsdeltagelse, uavhengig om man er medlem i en etablert organisasjon eller ikke, sier Bernard Enjolras.
I kanaler som Facebook, Twitter og Youtube kan brukere kommunisere med hverandre og dele informasjon på tvers av grupper og nettverk, noe som skiller deltagelse i sosiale medier fra tradisjonelle deltagelsesformer. Dette gjør sosiale medier til effektive informasjonsstrukturer.
Viktig også i den voksne befolkningen
I studien har Enjolras, Steen-Johnsen og Wollebæk undersøkt deltakelse i demonstrasjoner generelt, samtidig som de har sett spesifikt på deltagelsen i rosetogene etter 22. juli. Siden initiativet til rosetoget ble tatt på Facebook, er det ikke overraskende at dette ble en viktig informasjonskanal.
- Men samtidig overrasket det oss at Facebook var en så dominerende kilde til informasjon om Rosetogene, helt opp til aldersgruppen mellom 45 og 54 år, sier Wollebæk.
- Studien viser at sosiale medier som Facebook er blitt et svært viktig verktøy for mobilisering i det norske samfunnet, spesielt blant de yngste, men også for den eldre delen av befolkningen. Etter 22. juli ble særlig Facebook brukt både som verktøy for å vise sympati med de berørte, og for å bearbeide egen sorg, skriver forskerne.
Artikkelen er publisert som ledd i prosjektet Social media and the new public sphere – consequences for citizenship and democracy.
