De store er sterkest i frivilligheten

Det er blitt mer mangfold i organisasjonskanalen, men de store og etablerte organisasjonene dominerer likevel på viktige politiske arenaer, viser doktoravhandlingen til Daniel Arnesen.

Daniel Arnesen

Daniel Arnesen disputerte i dag for doktorgraden i sosiologi. 

Vår forsker Daniel Arnesen disputerte i dag for doktorgraden i sosiologi, med avhandlingen Nonprofit Advocacy Reconfigured? Resource Mobilization, Political Opportunity and Organizational Change.

I avhandlingen viser Arnesen at et større mangfold av sivilsamfunnsorganisasjoner nå har mulighet til å gjøre seg hørt ved hjelp av lobby- og påvirkningsarbeid. Samtidig spiller staten en viktigere rolle for organisasjonene enn før, på grunn av støtteordninger som har stor betydning for økonomien deres.

– I Norge har frivillige organisasjoner vært en bro mellom enkeltmennesker og det politiske systemet. Det har imidlertid skjedd store endringer i det norske sivilsamfunnets forhold til staten. Et viktig tema i avhandlingen min er spørsmålet om organisasjonenes rolle i den demokratiske infrastrukturen er svekket, forteller Arnesen.

Store endringer i forholdet mellom stat og frivillig sektor

I avhandlingen, som består av tre artikler, ser Arnesen på endringer i frivillige organisasjoners deltagelse i nasjonal politikk fra 1976 til 2013. Han undersøker både endringer i sivilsamfunnet og i organisasjonenes forhold til staten, og ser på hvordan disse har påvirket nasjonale frivillige organisasjoners rolle i politikkutformingen.

Konklusjonen er at utviklingen går mot et mer mangfoldig organisasjonsdemokrati og en styrking av frivillige organisasjoners samfunnsrolle. De siste tiårene har det vært en økning i statlige midler til frivillig sektor i Norge. Dette ser ut til å ha vært en viktig katalysator for organisasjonene, ved å legge til rette for ressursmobilisering og politisk tilgang.

– Vi har fått mer mangfold i organisasjonsdemokratiet og mer åpne politiske prosesser, sier Arnesen.

Ressurser styrer politisk tilgang

De tradisjonelle og etablerte organisasjonene har likevel fortsatt en dominerende posisjon på innsiden av politikken, forteller Arnesen. Dette handler i stor grad om ulike ressurser. Organisasjonenes størrelse og økonomiske muskler er fortsatt en viktig faktor.

– Nye rettighetsbaserte organisasjoner har fått større innpass i det politiske systemet, men de kommer ikke til på viktige beslutningsarenaer i like stor grad som større etablerte organisasjoner. Det skyldes forskjeller i ressurser, sier Arnesen.

En løsning for mange små aktører i denne situasjonen er ta del i paraplyorganisasjoner som samler flere organisasjoner med samme mål. Gjennom paraplyorganisasjonene kan organisasjonene øke sin innflytelse ved å mobilisere ressurser, utveksle kunnskap og erfaringer, og bygge politiske nettverk.

– Frivillige organisasjoner spiller fortsatt en viktig rolle i den demokratiske infrastrukturen, men for de små aktørene er det ofte viktig å være del av et større nettverk når de skal vinne politisk innflytelse, konkluderer Arnesen.

Fortsetter forskning på frivillighet

Daniel startet sin karriere på Institutt for Samfunnsforskning som forskningsassistent og har i de siste årene skrevet doktorgraden sin her. Vi får høre mer fra Daniel når han fortsetter sitt arbeid ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor med et nytt prosjekt.

– Jeg skal i tiden fremover være prosjektleder i prosjektet «Kartlegging og status Frivillighetsmeldingen i Oslo», hvor vi skal samle inn tilbakemeldinger fra frivilligheten og lage en oversikt over frivillig sektor i Oslo, sier Daniel.

Vi gratulerer med vel gjennomført disputas og nytt prosjekt!

Emneord: Sivilsamfunn Av Hege Kandal
Publisert 8. nov. 2019 14:03 - Sist endret 8. nov. 2019 14:11