De frivillige organisasjonene anses som en viktig bærebjelke i arbeidet med å opprettholde beredskapen i Norge, og det offentlige er avhengig av de frivilliges innsats for å sikre innbyggerne når hendelser truer. For at søk- og redningsaksjoner skal fungere effektivt krever det godt samarbeid og samspill mellom politi og frivillige.
I senterrapporten Bruk av frivillige i søk og redning. En pilotstudie i to politidistrikt har Steinar Gjerde (Uni Research Rokkansenteret) og Marte Winsvold (Institutt for samfunnsforskning) intervjuet representanter fra politidistriktene Oslo og Hordaland. Målet har vært å få mer kunnskap om de frivilliges rolle, omfanget av frivilliges bidrag og samarbeid og samspill mellom politi og frivillige organisasjoner både før, under og etter aksjoner.
– På landsbasis viser tall fra Hovedredningssentralen at frivillige organisasjoner ble utkalt ved om lag 30 prosent av alle søk- og redningsoppdrag i 2014, og andelen som oppdrag der frivillige kalles ut har økt i løpet av de siste årene. Organisasjonene som oftest blir utkalt er Redningsselskapets Sjøredningskorps, Norges Røde Kors Hjelpekorps, Redningshundene og Norsk Folkehjelp Sanitet, forteller forsker Marte Winsvold.
Personlige relasjoner viktig for effektivitet
Studien fra de to politidistriktene viser at samarbeidet mellom politi og frivillige alt i alt kan betegnes som godt, og mange opplever at det har blitt bedre de senere årene. Men samarbeidet påvirkes ikke bare av formelle strukturer, flere informanter antyder også at personlige relasjoner betyr mye for hvor effektivt man jobber under oppdrag, på godt og vondt.
– Personlige relasjoner betones mer i Hordaland, der det også er vanligere at man kjenner hverandre. I Oslo later organisasjonsrepresentantene til å være mer fornøyde med den formelle strukturen, men også her erfarer man at søkene blir mer effektive når man kjenner hverandre fra før, sier Winsvold.
Ifølge forskerne understreker betydningen av kjennskap behovet for felles møteplasser mellom oppdrag, der man trener eller sammen reflekterer rundt egen praksis.
Restriktivt arbeidsliv og økte kompetansekrav påvirker rekruttering
Selv om man i dag har en god frivillig beredskap både i Oslo og Hordaland, er respondentene i undersøkelsen bekymret for fremtiden. I Hordaland oppgir de å slite med synkende oppmøte på søk og sviktende rekruttering. I Oslo opplever de ikke den samme nedgangen, men på grunn av utviklingen i andre distrikter er organisasjonene i hovedstaden likevel urolige for den fremtidige oppmøteprosenten.
I begge politidistrikt er organisasjonene bekymret for konsekvenser av et endret deltakelses- og motivasjonsmøter blant frivillige. Et mer restriktivt arbeidsliv som er mindre villige til å tilrettelegge for at folk kan delta på søk i arbeidstiden fremmes som en mulig årsak til rekrutteringssvikt. En annen utfordring er økte kompetansekrav til frivillige; mange faller av allerede før de kommer ut i felten på grunn av tidkrevende kurs og sertifiseringskrav.
Sosiale medier utfordrer informasjonsflyten
Internett og sosiale medier har endret vår måte å kommunisere på, og hvordan informasjon deles mellom individer. Utviklingen byr på nye muligheter for både frivillig og politi, for eksempel gjør sosiale medier som Facebook og Twitter det enklere for politiet å nå ut til større publikum enn før, med tanke på informasjonsflyt. På den andre siden byr utviklingen på nye utfordringer
– Deling av rykter og observasjoner kan føre til «støy» i informasjonsstrømmen mellom aktørene i et redningsoppdrag, og feilinformasjon kan forplante seg i systemet via de virtuelle plattformene. På denne måten kan det føre til forsinkelser og unødvendig tidsbruk, sier Winsvold.
Et annet aspekt er mobiliseringsmulighetene teknologien gir. Gjennom sosiale medier kan hundrevis av uorganiserte frivillige etablere en hel leteaksjon på siden av den ordinære operasjonen.
– Slik spontan mobilisering kan være en ressurs, men kan også forstyrre de formelle søksoppdragene og skape merarbeid for politi og frivillige organisasjoner, sier Winsvold.
Veien videre
Studien har avdekket flere interessante problemstillinger som forskerne skal se videre på i 2016.
– Prosjektet videreføres med en ny modul.Her skal vi blant annet se nærmere på samspill mellom kommunene, politiet og de frivillige organisasjonene og på potensialet for rekruttering til frivillig beredskapsarbeid i befolkningen, avslutter Winsvold.
