Pandemien har synliggjort frivillighetens viktige rolle i møte med store samfunnskriser. Under koronakrisen har frivillige organisasjoner blant annet bidratt med chattetjenester for barn og unge som trenger noen å snakke med, hjelp til personer som har utfordringer med rus eller økonomi, smitteverninformasjon til innvandrerbefolkningen og mye mer. I tillegg har mange blitt ekstra oppmerksomme på frivillighetens rolle som et sosialt fellesskap for de frivillige selv.
Samtidig har det siste året også tydelig vist frivillighetens sårbarhet. En rekke organisasjoner over hele landet har satt aktiviteter på vent og tapt inntekter fra loppemarkeder, arrangementer og utleie av lokaler. Kultur- og fritidsaktiviteter har blitt satt på vent, og bare i fjor tapte den norske frivilligheten flere milliarder kroner i inntekter. Dette kan potensielt true infrastrukturen for den norske dugnadskulturen.
I en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kartlegger forskere omfanget av frivillighetens bidrag til det norske samfunnet under pandemien, samt hvilke konsekvenser koronakrisen har hatt for de frivillige organisasjonene. På dette lanseringsseminaret presenterer forsker Daniel Arnesen hovedfunnene fra rapporten, før representanter fra organisasjoner innen kulturliv og helse- og sosialfeltet diskuterer status og veien videre for den norske frivilligheten.
Vi spør:
- Hva har vært frivillighetens bidrag i koronatiden?
- Hvordan er de frivillige organisasjonene rammet av koronatiltakene?
- Hvordan vil norsk frivillighet se ut når koronakrisen er over?
Du får høre:
- Daniel Arnesen, forsker, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
-
May Britt Buhaug, Norske Kvinners Sanitetsforening
-
Anders Thorheim, Norges Røde Kors
-
Kjærsti Gangsø, Kulturalliansen
Ordstyrer: Håkon Solbu Trætteberg, forsker, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor
