English
version of this page
Publikasjoner
Våre tidsskrifter
Grafiske publikasjoner
Besøk siden for grafiske publikasjoner .
Siste publikasjoner
Publikasjonslister finner du også på personsidene til enkeltforskere. Oversikten er basert på CRIStin-databasen.
-
Grønmo, Sigmund
(2024).
Utdanning for alle: Den toårige framhaldsskolen i Sømna 1946-1965.
I Grønmo, Trond (Red.),
Årbok for Sømna.
Sømna historielag.
s. 35–50.
-
Enjolras, Bernard Louis; Winsvold, Marte & Hansen, Vibeke Wøien
(2024).
Collaborative governance and Effectiveness During Emergency Response Actions in Norway.
International Journal of Disaster Risk Reduction.
doi:
10.1016/j.ijdrr.2024.104651.
-
-
Enjolras, Bernard
(2024).
Institutional Transformations of the Interplay of Civic Engagement and Institutional Politics.
I Evers, Adalbert & von Essen, Johan (Red.),
The Interplay of Civic Engagement and Institutionalised Politics.
Palgrave Macmillan.
s. 31–56.
doi:
https:/doi.org/10.1007/978-3-031-54231-2_2.
-
Enstad, Johannes Due
(2024).
Facing antisemitism in Europe: individual and country-level predictors of Jews’ victimization and fear across twelve countries.
Social Forces.
doi:
10.1093/sf/soae091.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Rising antisemitism in the twenty-first century has alarmed Jewish communities and the general public, but antisemitic hate crime victimization remains understudied outside the US context. This study primarily relies on a comprehensive survey of 16,400 Jews across twelve European countries, supplemented with data from additional sources, to assess individual and country-level predictors of Jews’ experiences and fears of antisemitic harassment and violence. Multilevel models indicate that young age, perceived discrimination, identity visibility, and identification with Israel are pronounced individual risk factors for victimization. On the country level, negative opinion of Israel and Muslim population share predict victimization, highlighting the role of a “new” or Israel-derived antisemitism in the twenty-first century. The factors most strongly associated with fear are young age, previous victimization, perceptions of an ambient antisemitic threat, and recent occurrence of fatal antisemitic violence. Overall, the findings underscore the importance of integrating general theory on hate crime and victimization with context-specific factors when seeking to understand the experiences of targeted groups.
-
Vassenden, Anders; Handulle, Ayan Abdi Mohamoud & Orupabo, Julia
(2024).
To confront or not to confront? Seeing minorities’ responses to ethnoracial stigmatisation through Goffman’s ritual interaction order.
Sociological Review.
doi:
10.1177/00380261241258613.
Vis sammendrag
The last decade has seen a proliferation of sociological research on minorities’ responses to ethnoracial stigmatisation. Compared to social and cultural structures, face-to-face interaction has thus far received insufficient theoretical attention, even though social situations are a prime site for stigmatisation. This has resulted in three shortcomings in the research: (1) a tacit individual–structure dualism; (2) neglect of situational variation; and (3) neglect of dialogical concerns behind people’s responses. Building on 20 in-depth qualitative interviews with Norwegians of ethnic and/or racial minority backgrounds, and homing in on non-confrontations to ambiguous stigmatisation, we investigate the role of face-to-face interaction as such. We rely on Erving Goffman’s theories of interaction order and interaction ritual. The interaction order highlights social interaction’s semi-autonomous existence vis-a-vis both human personalities and social structures, and is sustained by interaction ritual, that is, the mutual protection of selves in interaction. Among our key findings is that non-confrontations are concurrently self- and other-oriented, mirroring Goffman’s concept of facework. Regarding situational variation, we distinguish, for instance, situations of hierarchy from those of assumed equality; interactions with strangers from established relations; situations framed by professional ethics from those not; work from private settings and public spaces.
-
Enjolras, Bernard Louis; Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien
(2024).
Contextual factors influencing voluntary organizations’ inclusiveness and individual participation in leisure activities: The Case of Norway.
Journal of Civil Society.
doi:
10.1080/17448689.2024.2358926.
Vis sammendrag
While research on participatory inequalities in organized leisure has mainly focused on individual resources and contextual factors, studies linking the individual, organizational and contextual levels are lacking. This study remedies this by investigating the degree to which contextual, organizational and individual factors enhance or inhibit participation in membership-based voluntary leisure organizations among children and adolescents in Norway. We studied the individual, organizational and contextual factors by examining how these factors affect participation across municipalities. Our analyses based on individual, organizational, and municipal data investigate, using a mixed-effects approach, the extent to which organizational resources, organizational inclusiveness, and local public policy are associated with increased participation in leisure activities. Our findings show that contextual factors have little direct explanatory power but moderate individual and organizational characteristics while public policies addressing the supply of leisure activities are at best ineffective and should be aimed to a greater extent at reducing socio-economic inequalities at the individual level.
-
Trætteberg, Ragnhild Elise Solbu; Trætteberg, Håkon Solbu & Baklien, Børge
(2024).
Krysspress i poliklinisk behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling – nasjonal standard eller individuell tilpasning?
Fontene forskning.
17(1),
s. 60–73.
Vis sammendrag
Behandlere i velferdstjenestene blir i møte med pasienter bakkebyråkrater som står i et krysspress mellom standardisering og individuell tilpasning. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) håndterer behandlerne tre samtidige styringssignaler: 1) nasjonale føringer for faglig praksis som skal gi mindre variasjon i kvaliteten til tilbudet, 2) forventning om tilpasning av behandlingen til den enkeltes situasjon og preferanser, og 3) en delvis aktivitetsbasert finansieringsmodell. Hvordan opplever behandlere innenfor TSB krysspresset mellom de tre styringssignalene, og hvilke konsekvenser har det? Basert på en kvalitativ studie i tre poliklinikker finner vi at mens målene for behandlingen er diffuse, som å bli i stand til å leve gode liv, er kravene til innholdet i behandlingen konkrete, noe som kan føre til at virkemidlene blir et mål i seg selv. Behandlerne opplever at nasjonale føringer er bedre tilpasset de best fungerende pasientene, og at lokalt handlingsrom brukes til å ivareta behovene til de dårligst fungerende pasientene.
-
-
Steen-Johnsen, Kari & Sundet, Vilde Schanke
(2024).
Theories of the Policy Process.
I Puppis, Manuel; Mansell, Robin & Van den Bulck, Hlilde (Red.),
Handbook of Media and Communication Governance.
Edward Elgar Publishing.
s. 100–110.
Vis sammendrag
This chapter provides an overview of general theoretical approaches to the policy process, and discusses how they may help to describe and interpret processes in the media and communication field. The six approaches discussed are: punctuated equilibrium theory, advocacy coalition framework, veto player theory, multiple streams approach, narrative policy framework, and the media policy field approach. None of these approaches is a ‘silver bullet’, but they provide a useful variety of analytical tools and explanatory models, and many can also be combined. Although media policy processes have distinct traits compared to other areas, general theories are still appropriate for their analysis. Engaging with holistic theories that aim to explain change at an overall level may help to advance media policy research. Moving beyond particular policy areas and sub-fields will increase the understanding of political, cultural and technological change in media and communication policy.
-
-
Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold
(2024).
What determines citizens’ attitudes to municipal mergers?
Policy Studies.
doi:
10.1080/01442872.2024.2345288.
Vis sammendrag
To what extent can citizens’ attitudes to municipal mergers be explained by costs and benefits incurred by merging with a specific consortium of neighbouring units? To answer this question, we analyse data taken from a survey to citizens of 119 Norwegian local governments in the fall of 2019, merely a few months before the merger of their own unit with one or more neighbouring units was to be implemented as the result of a national local government reform decided over two years in advance. In line with previous studies, we find that citizens tend to prefer merging with wealthier neighbours rather than poorer ones. Moreover, we find that this preference is only observable among respondents in smaller units merging with one or more larger units. Furthermore, differentials in private wealth among the merging units appear to affect preferences more than public wealth. However, we did not find support for the theoretical assumption that citizens prefer mergers with units that are similar in terms of political and societal characteristics. Overall, our study suggests that concerns over local redistributive losses may impede support for mergers and, hence, increase the political costs of implementing comprehensive structural reforms
-
Josefsen, Eva & Saglie, Jo
(2024).
The Sámi Parliament in Norway: a “breaking in” perspective.
The Polar Journal.
14(1),
s. 109–128.
doi:
10.1080/2154896X.2024.2342122.
Vis sammendrag
The Sámediggi (Sámi Parliament) in Norway was established in 1989 after the critical juncture of the Alta conflict. As the Indigenous Sámi people are dispersed, a self-determination body with political autonomy was chosen, neither fitting into a territorial nor a non-territorial model of autonomy. We examine how the Sámediggi has developed as an institution for Sámi self-determination, the kind of self-determination being developed and the features it has, and why the model of self-determination is not founded on territorial autonomy and self-rule but still has a territorial basis. Having neither an exclusive Sámi territory nor lawmaking or fiscal powers, the Sámediggi depends on cooperation with Norwegian institutions. Rather than breaking out from the state, the Sámediggi’s strategy is breaking in – indigenising national, regional and local governments from the inside through consultations and formal agreements, thereby extending Indigenous perspectives and participation into non-Indigenous affairs. Sámi self-determination can thus be described as relational, resulting in a process marked by both setbacks and advances.
-
Røiseland, Asbjørn & Trætteberg, Håkon Solbu
(2024).
Emergency management through enduring collaborative networks: Lessons on phases and levels.
Public Administration.
doi:
10.1111/padm.12998.
Vis sammendrag
This article explores the conditions that underpin networks as enduring collaborative relationships. To identify key features that sustain long-term collaboration, we use the Norwegian system of emergency management as our empirical case. Norway is characterized by the important role played by volunteers and voluntary organizations as partners to the police in search and rescue operations. In particular, the article focuses on two possible explanations for the endurability of these networks: the broad involvement of volunteers in the different phases and the role of intermediaries. The article concludes that intermediaries can compensate for a lack of broad involvement, which may be particularly relevant for emergency management where many different resources have to be mobilized in a short time span and in a fashion that enables fluid interaction. This finding is a reminder that both phases and levels need to be explored in empirical studies of collaborations.
-
-
Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari
(2024).
Gender quotas for corporate boards: do they lead to more women in senior executive management?
Gender in Management.
doi:
10.1108/GM-03-2023-0096.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Abstract
Purpose
The European Union (EU) has recently adopted gender quotas for corporate boards (CBQ), anticipating ripple effects on women’s careers in the companies concerned, as well as throughout the economy. The purpose of this paper is to investigate whether CBQ has spurred ripple effects and discuss mechanisms hindering or facilitating women’s occupancy of top executive positions.
Design/methodology/approach
Norway was the first country in the world to introduce CBQ in 2003, with full effect from 2008. The policy requires company boards to be composed of 40% of each gender. Drawing on original data mapping boards and executive committees in Norway’s 200 largest companies, the authors analyze the association between CBQ and the gender composition of executive management almost 15 years after the full implementation. The data include both companies covered by the CBQ and large companies not covered.
Findings
The investigation does not find a positive association between CBQ and more women in executive positions. Thus, the ripple effect hypothesis of CBQ is not supported. CBQ may have contributed to an increased awareness of gender imbalances, yet these findings indicate that to achieve more gender balance in executive positions, scholars and practitioners may need to focus more on gendered conditions and processes in organizations and society throughout executive careers than on the gender composition of boards.
Originality/value
This paper provides empirical analyses of original data 15 years after the implementation of CBQ. The authors further contribute to scholarly debate by identifying and discussing possible mechanisms that explain how requiring more women on corporate boards may – or may not – have ripple effects on executive management.
-
Enstad, Johannes Due & Finseraas, Henning
(2024).
Moralske intuisjoner og politiske orienteringer blant norske velgere.
Tidsskrift for samfunnsforskning.
65(1),
s. 1–23.
doi:
10.18261/tfs.65.1.1.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Kan folks moralske intuisjoner bidra til å forstå politiske og ideologiske orienteringer i befolkningen? Vi presenterer teorien om moralske intuisjoner (Moral Foundations Theory, MFT) og gjør den første studien av MFTs forklaringskraft i en norsk kontekst. Vi tester validiteten av en norsk oversettelse av spørreskjemaet «Moral Foundations Questionnaire», det sentrale surveyinstrumentet for å måle moralske intuisjoner, og finner støtte for en fem-faktormodell som beskriver et tydelig skille mellom moralsk universalisme (omsorg og rettferdighet) og moralsk partikularisme (inngruppelojalitet, autoritet og hellighet). Vi undersøker videre hvordan disse moralske konfigurasjonene er korrelert med plassering på venstre–høyre-skalaen, parti- og partilederpreferanser og syn på sentrale politiske spørsmål som skatt og innvandring. Vi finner, i likhet med tidligere forskning fra andre land, at venstreorienterte skårer høyt på moralsk universalisme og lavt på partikularisme, mens høyreorienterte i større grad likestiller universalistiske og partikularistiske intuisjoner. Moralske intuisjoner forklarer en større andel av variasjonen i politisk orientering og holdning til skatte- og innvandringspolitikk enn utdannelse, noe som tilsier at teorien kan være nyttig for å belyse politisk atferd.
-
-
Winsvold, Marte & Folkestad, Bjarte
(2024).
Does the media seem more hostile to losers? Media bias perceptions among politicians in the wake of Norwegian municipal mergers.
Local Government Studies.
doi:
10.1080/03003930.2024.2332634.
Vis sammendrag
This article examines how politicians’ perceptions of media coverage are influenced by their emergence as winners or losers of political battles. Based on a survey of 3,378 Norwegian councillors regarding municipal mergers, we found that although all councillors tended to perceive their opponents’ perspectives on the merger as dominating the public debate, this tendency was significantly stronger among those who had lost council votes regarding mergers. In contrast, the winners saw the debate as more inclusive and comprehensive. We discuss whether these tendencies are expressions of attribution biases that allow politicians to maintain their original beliefs.
-
Bentzen, Tina Øllgaard; Siverbo, Sven & Winsvold, Marte
(2024).
Keeping the magic alive: The multiple functions of magic concepts.
Public Administration Review.
doi:
10.1111/puar.13814.
Vis sammendrag
Despite scholarly fascination with magic concepts, empirical research on how they fare in practice is scarce. This study explores how magic concepts retain their magic when used in public organizations. Using survey data and case studies, we identify “trust” as a magic concept in Scandinavian municipalities and develop a typology of its four central functions. We find that the concept of trust is used to confirm and confront old organizational practices, as well as to calibrate and catalyze new ones. We suggest that the multivocal character of magic concepts enables them to fit multiple agendas simultaneously, strengthening their ability to stay magic.
-
Teigen, Mari & Østbakken, Kjersti Misje
(2024).
The Resilience of Gender Equality: How Covid-19 was Gendered in Norway,
The Routledge Companion to Gender and Covid-19.
Routledge.
doi:
10.4324/9781003267904-17.
-
Hall, Caroline; Hardoy, Ines & von Simson, Kristine
(2024).
Policies for young adults with reduced work capacity. Labour market impact in Sweden and Norway.
Journal of Population Economics.
37(1),
s. 1–33.
doi:
10.1007/s00148-024-00999-9.
Vis sammendrag
The rising numbers of young people with disability pension concerns many advanced economies. We present results from a comparative analysis of the neighbouring countries Sweden and Norway on the impacts of differing policy mixes aimed at enhancing the employability of the work disabled. Using rich longitudinal data, we follow unemployed young adults (ages 25-29) with work-impairment up to four years after they became unemployed to investigate the effect of different types of labour market policies. Our results indicate that, despite differences in programme composition and strategies, there are surprisingly small country differences in treatment effect patterns and signs of estimated impacts. In line with previous studies, we find strong lock-in effects of both workplace-related programmes and training/educational programmes. After participation, workplace-related programmes about double the likelihood of entering regular employment or education. Participating in training courses also increases this likelihood, but effect sizes are smaller.
-
-
Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte
(2024).
Politisk tvivl og det svære valg: De tvivlende vælgeres fortællinger.
I Hansen, Kasper Møller & Stubager, Rune (Red.),
Partiledernes kamp om midten. Folketingsvalget 2022.
DJØF Forlag.
Vis sammendrag
Kapitlet giver et kvalitativt indblik i vælgernes politiske tvivl. Gennem en narrativ analyse af åbne valgdagbøger ført i appen “Min Valgdagbog” under valgkampen, ses der på, hvad tvivlen er forankret i, samt hvilke strategier vælgerne følger for at håndtere den og nå frem til en beslutning om, hvor krydset skal sættes. Analysen viser, at politisk tvivl er kompleks og dynamisk. Den politiske tvivl kan på den ene side skabe frustration i form af en følelse af krydspres, politisk hjemløshed, politikerlede, valgtræthed eller tyngden af valgets byrde. På den anden side kan politisk tvivl også anspore til refleksion over politiske emner, aktører og stemmeafgivelsen for netop at imødekomme den politiske frustration. De reflekterende tvivlere anvender således forskellige beslutningsstrategier med afsæt i enighed eller uenighed – eller en hensigt om at bekræfte eller udelukke beslutningsalternativer.
-
-
Fladmoe, Audun; Orupabo, Julia; Brekke, Jan-Paul & Mohn, Ferdinand Andreas
(2024).
Holding Back: The Impact of Motivation to Control Prejudice on Stereotypes About Immigrants.
Nordic Journal of Migration Research.
14(1),
s. 1–17.
doi:
10.33134/njmr.541.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
A central insight from the research building on the Stereotype Content Model (SMC) is that different groups elicit different emotional and threat reactions. To advance our knowledge about which groups are likely to share experiences of discrimination and prejudice, we must explore the content of the stereotypes connected to different immigrant groups. Building on population representative survey data, the study applies a split-sample experimental design to test the SCM in Norway, an egalitarian welfare state characterized by low-income inequality. The results confirm the relevance of the SCM model in an egalitarian welfare setting, displaying an ethnic hierarchy expressed through social stereotypes. The results further indicate that ambivalent stereotypes of immigrants are limited in the Norwegian context. Finally, this study extends the SCM model by examining how respondents’ motivation to control prejudice (MCP) moderate stereotype judgement and finds that respondents with a high MCP rated the groups that are stereotyped as cold and incompetent more positively than individuals with a low MCP. Thus, individual propensity to hold back on prejudices influences expressions of stereotype content.
Se alle arbeider i Cristin
-
Halrynjo, Sigtona
(2024).
CORE Topplederbarometer 200 : 2024. Metode.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Salvanes, Kari Vea
(2024).
Lønnsutvikling for ansatte i yrker i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, 2004–2022. Tillegg til ISF-rapport 2023:10
.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Halrynjo, Sigtona
(2024).
CORE Topplederbarometer 200 : 2024.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Rogne, Adrian Farner
(2024).
Assessing theories and mechanisms in sociology: Insights from empirical studies on segregation, education, fertility, and class.
Universitetet i Oslo.
Vis sammendrag
How can we assess theories and test theoretical mechanisms in sociology and the social sciences? This thesis presents five articles attempting to answer difficult sociological research questions using methods drawn from economics and behavior genetics, to assess theories and proposed mechanisms in the sociological research literature. These relate to the effects of segregated schools on native flight, the impact of local educational institutions on gender equality, social mobility and fertility patterns, and the role of genetic heritability in processes of class attainment. The articles represent a common approach to social science; critical rationalism, combined with the counterfactual approach to causality and causal inference, and a critical approach to theory.
-
Arnesen, Sveinung; Blåka, Sara; Broderstad, Troy Saghaug; Saglie, Jo; Selvik, Lisa-Marie & Winsvold, Marte Slagsvold
(2024).
Evaluering av lokaldemokratitiltak i foregangskommuner.
NORCE Norwegian Research Centre.
Vis sammendrag
Bergen kommune, Bodø kommune, Gjøvik kommune, Lørenskog kommune, Suldal kommune, Sunnfjord kommune og Vadsø kommune har alle blitt trukket fram av Kommunal- og distriktsdepartementet for deres lokaldemokratiske arbeid. Med utgangspunkt i intervjuer av politikere, administrasjonsansatte og andre informanter i kommunene undersøker, systematiserer og analyserer vi erfaringene med de ulike demokratitiltakene som ble gjennomført i de syv foregangskommunene. Rapporten har et spesielt fokus på rekruttering, representativitet, og hvordan innbyggerdeltakelsen kobles til det representative systemet.
-
Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag
(2024).
Holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Integreringsbarometeret 2024.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien
(2024).
Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Dimensjoner i deltakelse, barrierer, behov og tiltak.
Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Teigen, Mari & Reisel, Liza
(2024).
SheFigures Norden: Kvinner i akademia.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Teigen, Mari & Lagesen, Vivian Anette
(2024).
Likestilling og kjønnsbalanse i akademia: Et lokalt lederansvar.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Teigen, Mari & Myklebust, Runa Brandal
(2024).
Aktivt likestillingsarbeid.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Grødem, Anne Skevik
(2024).
Hva tenker folk på når de hører ordet likestilling?
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Deltakerne i CORE SURVEY 2022 - Likestillingsundersøkelsen fikk spørsmålet «hva tenker du på når du hører ordet likestilling?», og ble bedt om å svare med egne ord. 3448 respondenter valgte å skrive et kort eller lengre svar. I dette notatet analyserer vi hva de svarte. Vi fant at de fleste svarte beskrivende, og i påfallende stor grad brukte de samme ordene. Vi ble overrasket over hvor mange som knyttet likestillingsbegrepet sterkt til arbeid og lønn, blant annet fant vi at formuleringen «lik lønn for likt arbeid» forekom i mer enn hvert tiende svar. Et annet trekk som var verdt å merke seg, var at ordet likestilling ser ut til å ha en litt annen betydning for de eldre enn for de yngre. De eldste kohortene, og særlig de eldste kvinnene, ga svært ofte svar som handlet om arbeid og lønn. De yngre kohortene var mer tilbøyelige til å peke på flere diskrimineringsgrunnlag, og sa at likestilling innebærer likebehandling uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og seksuell orientering. Menn ga oftere enn kvinner negative svar, og særlig de unge mennene var opptatt av at man må skille mellom like muligheter og like resultater når man snakker om hva likestilling betyr.
-
Myklebust, Runa Brandal; Teigen, Mari & Tica, Nermina
(2024).
Lønnskartlegging: et verktøy for et mer likestilt arbeidsliv?
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Denne rapporten handler om lønnskartleggingsplikten i likestillings- og diskrimineringslovens aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP). Etter aktivitetsplikten skal arbeidsgiver i alle offentlige virksomheter, og i private virksomheter med mer enn 50 ansatte, undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling, herunder annethvert år kartlegge lønnsforhold fordelt etter kjønn. Tilstanden for kjønnslikestilling og hva virksomhetene gjør for å oppfylle aktivitetsplikten skal redegjøres for i offentlig tilgjengelig dokument.
Denne studien undersøker lønnskartleggingsplikten gjennom tre ulike innfallsvinkler. For det første undersøker vi hvordan norske virksomheter utfører lønnskartleggingsplikten, hvordan de forklarer og forstår lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, og hvilke tiltak de gjennomfører. For det andre belyser vi virksomhetenes erfaringer med lønnskartleggingen, og hvilke utfordringer og nytteverdier de ser. For det tredje utreder vi muligheten for å fremskaffe nasjonal oversikt over lønnsforskjellene mellom kvinner og menn på virksomhetsnivå og hvorvidt digitale løsninger kan lette virksomhetenes arbeid med lønnskartlegging og bidra til å framskaffe oversikt over resultatene.
Studien er gjennomført av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.
-
Liden, Hilde; Evertsen, Kathinka Fossum; Brekke, Jan-Paul & Hoen, Maria Forthun
(2024).
Kvinner og deres barn holdt tilbake mot sin vilje i utlandet. Fenomenforståelse og mulig bistand.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Liden, Hilde; Damsa, Dorina; Brekke, Jan-Paul & Hoen, Maria Forthun
(2024).
Trøblete utenlandsopphold. Barn og unge voksne tilbakeholdt i utlandet: fenomenforståelse og oppfølging.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Fladmoe, Audun; Brekke, Jan-Paul; Hesstvedt, Stine & Wollebæk, Dag
(2024).
Holdninger til innvandring og integrering før og etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. Oppdaterte tall desember 2023
.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Evensen, Miriam; Dale-Olsen, Harald; Hardoy, Ines & Wentzel, Mirjam
(2024).
Registerdataanalyse: sykefravær, inkludering og frafall fra arbeidslivet. Delrapport 2.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Vi undersøker utviklingen i arbeidsmarkedsdeltakelsen blant dem som står i fare for sykemelding og frafall fra arbeidslivet, etter yrker og bransjer ved å bruke registerdata om arbeidsforhold, sykefravær og helse samt en utsatt gruppe som har hull i CV-en. Hensikten har vært å belyse en mulig målkonflikt i arbeidslivspolitikken: er det slik at ønsket om å få ned sykefraværet og redusere frafallet fra arbeidslivet står i et motsetningsforhold til at personer med helseutfordringer og personer med hull i CV-en skal oppnå høyere arbeidsdeltakelse? Vi fant at økt predikert risiko for sykefravær reduserer fremtidig arbeidsdeltakelse og gir en høyere sannsynlighet for frafall og uføretrygd, uavhengig av høyt eller lavt sykefravær i bedriften. Videre finner vi at individuelle kjennetegn betyr langt mer for sykefravær enn bedriftsegenskaper, og individets sykefraværstilbøyelighet er en viktig indikator på fremtidig frafall og uførhet. Vi ser også at personer som har høy sykefraværstilbøyelighet som enten bytter jobb og eller kommer i jobb etter å ha vært uten jobb, blir oftere sysselsatt i bedrifter som er mindre sykefraværsfremmende. Det betyr at ny jobb for personer med høy sykefraværstilbøyelighet innebærer en forbedring ved at den nye jobben gir mindre fravær. Over tid ser vi også tegn til at personer med høy sykefraværstilbøyelighet har noe lavere sannsynlighet for frafall fra arbeidslivet. Blant unge som har som har hull i CV-en, ser vi en betydelig redusert sannsynlighet for å være i arbeid ved alder 30 år, og særlig ser vi dette blant dem som i tillegg til hull i CV-en har en psykisk diagnose. Redusert sysselsetting blant de som har hull i CV-en ser videre ut til å være relativt stabilt over tid. Dermed peker resultatene våre samlet sett på at mer inkludering gir høyere sykefravær og større risiko for fravær. Imidlertid ser det ut til at man over tid har bedret inkluderingen av de med høy sykefraværstilbøyelighet, men at sysselsettingen er lav blant unge med hull i CV, og for denne gruppen ser vi få tegn til forbedring i form av økt sysselsetting over tid.
-
Selvik, Lisa-Marie; Christensen, Dag Arne; Ervik, Rune; Saglie, Jo; Erdvik, Irina Burchard & Blåka, Sara
(2024).
Evaluering av assistansebestemmelsen i valgloven.
NORCE Norwegian Research Centre.
Vis sammendrag
Denne rapporten evaluerer praktiseringen av assistansebestemmelsen i valgloven, etter lovendringen i 2021. Hovedtemaer er valgmedarbeidernes og velgernes kjennskap til og erfaringer med assistansebestemmelsen. Datamaterialet består av en spørreundersøkelse til valgansvarlige for lokalvalget 2023 og kvalitative intervjuer med valgmedarbeidere og velgere, samt kommunale råd og nasjonale organisasjoner som representerer ulike grupper med nedsatt funksjonsevne. Intervjuene våre tyder på at lovendringen ennå ikke er godt kjent blant velgere med behov for assistanse. Hovedinntrykket er at assistansebestemmelsen er godt kjent i kommunene, men våre funn viser at det fremdeles er tilfeller hvor regelendringen ikke er kjent og praktiseres rett. Det er fortsatt behov for å informere velgere og valgmedarbeiderne om retten til selvvalgt hjelper.
-
Brekke, Jan-Paul; Damsa, Dorina; Evertsen, Kathinka Fossum; Hansen, Vibeke Wøien; Liden, Hilde & Paasche, Erlend
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2024).
Tilrettelegging for integrering av flyktninger i Norge. Organisering, tiltak og erfaringer.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Hvordan kan norske myndigheter best legge til rette for integrering av flyktninger? De siste årene har norske kommuner måttet finne løsninger som passer til stadig nye grupper flyktninger. Denne studien viser hvor man lykkes godt og hvor det kan være behov for justeringer.
-
Kitterød, Ragni Hege & Grødem, Anne Skevik
(2024).
Mer aldersvennlig arbeidsliv med eldre ledere? Sammenhenger mellom leders alder og holdninger til eldre arbeidstakere.
Institutt for samfunnsforskning.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I Norge, som i mange andre land, er det en politisk målsetting at folk skal jobbe lenger. Omleggingen av pensjonssystemet gir enkeltindivider sterke økonomiske insentiver til å stå lenger i arbeid, men også lederes innsats og holdninger til seniorer i yrkeslivet er viktig for å nå målet om lengre yrkeskarrierer, og det er en utbredt oppfatning at det er viktig å jobbe for å endre lederes holdninger til eldre arbeidstakere.
I denne rapporten spør vi om det er en sammenheng mellom lederes alder og hvilke oppfatninger de har om eldre arbeidstakere. Er det slik at eldre ledere uttrykker mer positive holdninger enn yngre ledere, er de yngre lederne mer positive enn de eldre, eller har leders alder ingen betydning? Og varierer mønsteret mellom ulike holdningsspørsmål? Det har vært begrenset med forskning på dette tidligere, og studiene som foreligger, peker i ulike retninger. Også sentrale teorier på feltet, som for eksempel sosial identitetsteori (inngrupper og utgrupper) og kontaktteori, kan gi grunnlag for ulike antakelser om sammenhengen mellom leders alder og synet på eldre arbeidstakere.
I denne rapporten undersøker vi hvordan ledere selv reflekterer rundt hvilken betydning deres egen alder har for måten de forholder seg til ansatte i ulike aldersgrupper på. Disse analysene er basert på kvalitative intervjuer med godt voksne ledere i tre store bedrifter i privat sektor. Videre studerer vi sammenhengen mellom leders alder og oppfatninger om seniorer og eldre arbeidstakere. Her tar vi utgangspunkt i lederes svar på spørsmål i Norsk seniorpolitisk barometer i 2021. Vi ser på et bredt sett av oppfatninger, som når man regnes som eldre i arbeidslivet, synet på eldre arbeidstakeres produktivitet og anvendelighet, holdninger til å lede eldre arbeidstakere, hvor godt man liker å ha eldre på arbeidsplassen, og holdninger til å beholde eldre ved nedbemanning og til å ansette eldre arbeidstakere. Dermed får vi et bilde av hvordan mønstrene i svarene varierer med hvilke holdningsdimensjoner som tematiseres.
[...]
Se alle arbeider i Cristin
-
-
Tjønn, Mathias Hatleskog ; Erdal, Marta Bivand & İçduygu, Ahmet
(2024).
Migration Management, Development and Integration Policies: How Poorly Recognized Policy Links Challenge the Navigation of Dilemmas and Limit the Realization of Opportunities.
Vis sammendrag
Migration management, development processes in countries of origin, and integration in societies of settlement are intertwined components of social change, and thus also require recognition through policy linkages. Taking empirical links between the phenomena of migration management, development and integration, and their disconnects, as a point of departure, this paper discusses how the separation of policy fields exacerbates disconnects. The paper draws on research conducted within the MIGNEX research project, where we explored the links between migration management, development and integration empirically, and as these are articulated within different policy fields, finding as many links, as disconnects. The analysis drew on select policy instruments and programs primarily but not limited to within the EU. We develop a model which systematizes and can provide a conceptual and analytical tool for use in approaching the possible goals, considerations or prospective links (or disconnects) in concrete policy and empirical contexts of interest, considering the triangle of policies on migration management, development and integration. Systematizing the interface of migration management, development and integration underscores the existence of contradictions and disconnects, but arguably also points to links that may be fostered and actively capitalized on.
-
-
Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2024).
Velgernes forhold til fylkes- og kommunepolitikk .
Vis sammendrag
Tidligere lokalvalgsundersøkelser i Norge har i hovedsak konsentrert seg om kommunevalg, og nøyd seg med å konstatere at velgerne viser liten interesse for fylkespolitikk. De siste årene har imidlertid det regionale nivået fått mer oppmerksomhet i Norge, ikke minst ved den omfattende sammenslåingen av fylker under Solberg-regjeringen, og deretter en oppsplitting av en del av de sammenslåtte fylkene under Støre-regjeringen.
Vi undersøker derfor velgernes forhold til fylkestingsvalg nærmere, med kommunestyrevalg som sammenligningsgrunnlag. Data hentes fra Lokalvalgsundersøkelsen 2023, der det er stilt flere spørsmål om fylkesnivået enn ved tidligere lokalvalgsundersøkelser. Vi undersøker velgernes interesse for fylkespolitikk og tillit til fylkespolitikere, sammenlignet med det kommunale nivået.
-
Arnesen, Sveinung & Segaard, Signe Bock
(2024).
Velgernes preferanse for kommunestyre- og stortingskandidater: betydningen av kandidatenes sosiale bakgrunn .
Vis sammendrag
Paperet setter søkelys på betydningen av lokalpolitikeres sosiale bakgrunn for hvor valgbare de er som kandidater. Det gjør vi gjennom et klassisk oppsett av et conjoint-eksperiment om politisk kandidatvalg som legger til rette for å undersøke velgernes syn på kandidater generelt, og for å sammenligne velgernes syn på kandidater til kommunestyrevalg med kandidater til stortingsvalg. Slik kan vi studere om, og i så fall hvilke, personlige egenskaper som teller i kommunevalg, og om disse er annerledes enn i stortingsvalg. Dette gjelder både nominelt så vel som relativt i forhold til hvem som er mest lik respondentens egen bakgrunn hvor det er relevant (alder, utdanning og kjønn). Resultatene vil vi diskutere i lys av tidligere norsk og internasjonal forskning.
-
-
Enstad, Johannes Due
(2024).
Does antizionism mask antisemitism? Evidence from Norwegian and European surveys.
Vis sammendrag
A wave of antisemitism rattled Jewish communities globally following the 7 October attacks on Israel by Hamas and the subsequent Israel-Hamas war. These events relate to a key point of contention in the literature on contemporary antisemitism, namely to what extent critical or hostile attitudes towards the Jewish state serve to mask or legitimize expressions of antisemitic sentiment. Exploring this issue, I report findings from two studies using data from a 2017 Norwegian population survey and a 2018 survey encompassing Jews across 12 European countries. I find that believing Israel is comparable to Nazi Germany predicts justifying harassment and violence against Jews (as well as refusal to take a stance on this question), and that, across Europe, country-level prevalence of unfavorable views towards Israel increases the likelihood of Jews encountering antisemitic harassment and violence. The findings support arguments stressing the importance of “new”, or Israel-derived, antisemitism.
-
Segaard, Signe Bock
(2024).
Omdømmet: Glansbilde eller speilbilde? .
Kommunal rapport.
s. 16–17.
Vis sammendrag
Å være bevisst sitt omdømme er nødvendig, men er det et glansbilde eller speilbilde som presenteres for omverdenen?
-
Rogne, Adrian Farner; Fauske, Agnes & Hart, Rannveig Kaldager
(2024).
Educational expansions and fertility: Evidence from Norwegian college reforms.
SocArXiv.
doi:
10.31235/osf.io/dkt8a.
-
Van Hootegem, Arno; Rogne, Adrian Farner; Cros, Caroline Tveter; Røgeberg, Ole Jørgen & Lyngstad, Torkild Hovde
(2024).
Social origins and socioeconomic outcomes: A combined twin and adoption study.
SocArXiv.
doi:
10.31235/osf.io/y65ux.
-
Orupabo, Julia
(2024).
Derfor bytter unge navn: - Jeg syntes det var flaut.
[Avis].
VG.
-
Orupabo, Julia
(2024).
Hvitvasket av den norske stat.
[TV].
TV 2.
Vis sammendrag
Unge frykter at utenlandskklingende navn vil by på problemer i arbeidsmarkedet. Flere ser seg nødt til å bytte navn.
-
-
Trætteberg, Håkon Solbu & Linden, Tord Skogedal
(2024).
Civil society in Norwegian welfare – the roles and potentials of professional non-profits and voluntary organization.
-
-
-
Grødem, Anne Skevik
(2024).
Å bli satt i bås som eldre arbeidstaker: Motstand, sårbarhet og risiko.
-
Grødem, Anne Skevik
(2024).
Combining Work and Pension in Norway: Practices and motivations.
-
Grødem, Anne Skevik
(2024).
Rettferdig pensjon - mange hensyn å ta.
sosiologen.no.
-
Brekke, Idunn; Vedeler, Janikke Solstad; Albertini Früh, Elena; Alecu, Andreea I.; Anvik, Cecilie Høj & Austgulen, Marthe Hårvik
[Vis alle 19 forfattere av denne artikkelen]
(2024).
Svikter velferdsstaten kvinner?
Fontene.
-
Enstad, Johannes Due
(2024).
Det "nye" jødehatet.
Klassekampen.
-
Segaard, Signe Bock
(2024).
Nedgang i politisk tillit: Mistillit eller sunn skepsis?
[Internett].
Norges Forskningsråd.
Vis sammendrag
Betyr nedgang i politisk tillit at demokratiet er i fare, eller er det et sunnhetstegn?
I Norge er det høy tillit mellom folk, og folk har høy tillit til myndighetene – iallfall hvis vi sammenligner oss med andre. Den norske Innbyggerundersøkelsen rapporterer at nordmenn er blitt litt mindre tillitsfulle de siste årene– i 2024 hadde særlig tilliten til regjeringen og Stortinget gått ned. Er det grunn til å være bekymret, eller er variasjoner i tillitsnivå et sunnhetstegn?
Vi tar en prat med Signe Bock Segaard og Øyvind Ihlen som begge forsker på tillit i det norske samfunnet.
Dette er noen av spørsmålene vi tar opp:
Hvorfor er vi så opptatt av tillit?
Skal målet være så høy tillit som mulig?
Hva er det som påvirker tilliten i samfunnet? Hvilken rolle spiller politikerskandaler, dyrtid og hvordan myndighetene kommuniserer under krisetider?
Hvilken rolle spiller tradisjonelle og nyere media?
Signe Bock Segaard er statsviter og forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Hun spesialiserer seg på blant annet valg, representasjon og tillit, og demokrati. Segaard er ofte å se i media hvor hun kommenterer dansk og norsk politikk. Hun har ledet flere prosjekter, blant annet Lokalvalgsundersøkelsen 2019 og 2023, Demokrati og tillit og politisk ulikhet og forskningsevalueringene av forsøkene med internettvalg i Norge.
Øyvind Ihlen er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har vært spesielt interessert i strategisk kommunikasjon om politiske tema, og sammenhenger mellom politisk kommunikasjon, myndigheters kommunikasjon, medias rolle og innbyggernes tillit. Ihlen bidrar aktivt til den offentlige samtalen, og han var tidlig ute med forskningsbasert kunnskap og råd relatert til myndighetenes kommunikasjonsutfordringer i koronapandemien.
Samtalen ledes av journalist Ruth Astrid Sæter.
-
Enstad, Johannes Due
(2024).
Scandinavia: Some Cold Realities.
Antisemitism Worldwide: Report for 2023.
s. 65–72.
Vis sammendrag
The Scandinavian countries regularly rank among the most free and most democratic societies in the world. Norway, Sweden and Denmark are known for egalitarian values and high levels of social trust and cohesion. Moreover, these nations have stood out with their high per-capita reception of asylum seekers and refugees. Scandinavia appears to be one of the world’s more hospitable places for ethnic, religious, and other minorities. But how hospitable are they for Jews when antisemitism raises its head?
The extent of Scandinavian commitment to diversity and inclusion was put to a strong test in the final months of 2023, when the October 7 massacre and the ensuing Israel-Hamas war triggered a wave of antisemitism that rattled Jewish communities. Antisemitic manifestations and their impact on Jewish communities appear to have been relatively similar in the three Scandinavian countries. The political response, however, varied significantly. While Swedish and Danish government leaders have demonstrated forceful and visible verbal support for their Jewish minorities, as well as taken concrete policy actions, the Norwegian political leadership has been markedly less vocal in its statements and reactions.
-
-
-
Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2024).
Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation?
-
Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2024).
Diskriminering i arbeidslivet. Status for omfang og nye perspektiver på minoriteters responser.
-
Grønmo, Sigmund & Hernes, Gudmund
(2024).
Ørjar Øyen - nekrolog.
Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
-
Grønmo, Sigmund & Hernes, Gudmund
(2024).
Ørjar Øyen 1927-2024: Samfunnsforsker, universitetsleder og verdensborger. .
BRØNNØYSUNDS AVIS.
-
-
Saglie, Jo
(2024).
Eldre og politisk representasjon.
-
Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2024).
Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation?
-
Segaard, Signe Bock
(2024).
Ulikheten i valgdeltakelse øker.
Kommunal rapport.
s. 16–17.
Vis sammendrag
Verken nivået eller den generelle utviklingen i valgdeltakelsen gir grunn til BEKYMRING. Det gjør derimot ulikhet i deltakelsen.
-
Segaard, Signe Bock
(2024).
Frivillighet i norsk museumssektor. Institusjonenes erfaringer, syn og forventninger.- Presentasjon av rapport.
-
Enjolras, Bernard Louis; Sivesind, Karl Henrik & Sjøvold, Kenneth
(2024).
Ber om spelereglar. Forskarar etterlyser spelereglar for korleis rike kan påverke demokratiet. .
Klassekampen.
s. 7–7.
-
Ellingsæter, Anne Lise
(2024).
Kan fruktbarhetsnedgangen løses politisk?
Klassekampen.
s. 18–19.
-
-
Saglie, Jo
(2024).
Hvor lokalt er lokalvalget?
-
Segaard, Signe Bock
(2024).
Paneldebatt: Urolige tider – utro velgere? .
Vis sammendrag
Valgkampmaterialet er for lengst pakket ned, men først nå kan vi gå ordentlig i dybden på hva som egentlig skjedde under valget i høst.
Hvor lokalt er et lokalvalg, og hvilke saker fikk velgerne opp fra sofaen? Hvilke partier kapret stemmer fra andre partier?
Er det slik at kvinnene gikk mot venstre og mennene mot høyre? Sviktet innvandrerne Arbeiderpartiet mens de unge mennene flokket seg om Fremskrittspartiet?
Dette, og mer til, er spørsmål vi vil komme inn på ved å presentere og diskutere de siste trendene og ferskeste tallene om velgeradferd i Norge.
Seminaret består av innlegg, paneldebatt og kommentarer.
-
-
Segaard, Signe Bock
(2024).
Kampvalg kan give Socialdemokratiet en valgfordel.
[Internett].
TV2 Bornholm.
-
-
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2024).
How local are Norwegian local elections?
Vis sammendrag
In this chapter, we first provide an overview of Norwegian local elections – including both municipal and county council elections. Several indicators point to a strong local democracy in Norway: Turnout is lower than in national elections but nevertheless stable. Young voters are mobilized, and most local parties recruit a balanced set of candidates which facilitates more gender equal representation. We then turn to the localness of Norwegian local elections. Municipal elections, in particular, are more than reflections of national politics. Whereas the party system is quite nationalized, voting is rather localized. Split-ticket voting, preference votes, the prevalence and significance of local issues, the importance of local media for voters, and untraditional local coalition formation all signify that municipal voting behaviour is quite localized. County council elections, on the other hand, are less different from national politics, and closer to the second-order model.
-
Nordfjell, Laila Haugom & Saglie, Jo
(2024).
Unges deltakelse i det samiske demokratiet: motivasjon for å delta i sametingsvalg og stortingsvalg.
Vis sammendrag
In this chapter, we examine young Sámi voters’ motivation to vote in elections to the Sámi Parliament in Norway, contrasted with elections to the national parliament. We use semi-structured qualitative interviews with twelve informants from three different constituencies. Our starting point is two categories of explanations: individual and institutional factors. We find that the impact of the individual vote is perceived as greater in Sámi parliamentary elections, where there are fewer voters compared with Norwegian general elections. Furthermore, many of our informants mention specific issues as a motivation to vote in Sámi parliamentary elections, while the issues in the general election are described at a more abstract level. In the Sámi parliamentary elections, civic duty is linked to being a minority and the strength in numbers if everyone votes. In contrast, civic duty in general elections is linked to the role and power of the national parliament. Many of the informants regard individual candidates as more important in Sámi parliamentary elections than in general elections. In sum, young Sámi voters seem to feel closer to Sámi politics than national politics, but many thought that national elections had a greater impact on their lives. Moreover, compared to the wealth of available information on general elections, Sámi elections suffer from a lack of information on the Sámi Parliament and its parties.
-
Segaard, Signe Bock
(2024).
KS-podkast: Kvinnedagen 8. mars.
[Internett].
https://www.ks.no/om-ks/kommunikasjon-og-presse/der-livet-le.
Vis sammendrag
Hvordan står det egentlig til med likestillingen i kommunal sektor? Er kvinner i lokalpolitikken mer utsatt for hersketeknikker og hets? Og hva har vi egentlig å feire?
Dette er noen av spørsmålene som reises i ukas podkast, der vi markerer kvinnedagen 8. mars sammen med seniorrådgiver og fagansvarlig for likestilling i arbeidslivet i KS, Amna Seledar, ordfører i Asker, Lene Conradi og Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning
-
Segaard, Signe Bock
(2024).
Politisk tillit – hvilket narrativ fortelles det?
Altinget.no.
Vis sammendrag
Den politiske tilliten har sunket fra 2021 til 2023 – men er den egentlig sjeldent lav? Det avhenger av hvilken målestokk og hvilket perspektiv man bruker når bildet av folks politiske tillit skal tegnes opp, skriver Signe Bock Segaard, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.
-
Bhuller, Manudeep; Strøm, Marte & Wentzel, Mirjam
(2024).
Economic Downturns, Adjustment Costs, and External Labor Utilization.
-
Strøm, Marte; Bhuller, Manudeep & Wentzel, Mirjam
(2024).
Economic Downturns, Adjustment Costs, and External Labor Utilization.
-
Segaard, Signe Bock
(2024).
Hvordan samarbeide med frivillige?
Kommunal rapport.
s. 16–17.
-
Segaard, Signe Bock
(2024).
Klar leiing for den borgarlege sida .
[Avis].
Nationen.
-
Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen
(2024).
Ambivalent mangfold? Jobbsøkeres oppfatning av bedrifters mangfoldstiltak.
-
-
Enstad, Johannes Due
(2024).
Norway: Know Thy Neighbor.
For a Righteous Cause.
s. 21–26.
Vis sammendrag
The Jewish Pathfinders project is a remarkable intervention by the Jewish Community of Oslo, designed to familiarize young Norwegians with Jews and thereby reduce the potential for antisemitism in tomorrow’s society. The project is worthy of attention because of its apparent success and its potential role as a model for similar interventions in other countries and contexts.
-
Cools, Sara
(2024).
#41 - Sara Cools: Fertilitet - "reproduktiv krise"?
[Internett].
Podcastserie: Ganske aktuelt med Kenneth Bergh.
Se alle arbeider i Cristin