Den norske dugnaden

Dette prosjektet tar på seg den norske dugnadstradisjonen, forstått som kollektive måter å løse felles anliggender på, eller skaffe frem økonomiske midler til å realisere fellesskapets oppgaver. Ved overgangen fra industrielt til postindustrielt samfunn gjennomgår det sivile samfunn store forandringer. Også dugnadstradisjonen antar nye former. Måten dugnaden er organisert og fungerer på, vil her bli fortolket som indikatorer på endringer av relasjonene mellom individ og sivile fellesskap i det postindustrielle samfunn.
Hensikten med prosjektet er å sette søkelys på to sentrale trekk ved dugnaden. For det første dens økonomiske sider, dugnaden som en kollektiv måte å finansiere prosjekter på. For det annet dens sosiale aspekter. Dugnaden bringer folk sammen på måter som ofte skjærer på tvers av sosiale og økonomiske skillelinjer. Den er med på å styrke folks omgangs- og kjennskapskrets, og styrker dermed det som i moderne språkbruk kalles sosial kapital.
Metodisk vil prosjektet blir gjennomført som casestuder av dugnadstradisjoner i et utvalg frivillige organisasjoner, plassert innenfor ulike segment av den sivile sfæren: barn/unge, kultur, nærmiljø og idrett.