Prosjektet handler om hvordan offentlige myndigheter håndterer temaer knyttet til vold og undertrykking av kvinner når disse kvinnene tilhører etniske minoritetsgrupper. Er politikkutvikling, tiltak og tjenester forankret innen hovedstrømmen av tiltak mot familievold/vold i nære relasjoner, eller håndteres ”minoritetsvolden” på andre måter og av andre instanser enn ”majoritetsvold”? Hvilke konsekvenser får de ulike tilnærminger for politikken, tiltakene og tjenestene? Det spørres blant annet om noen voldsformer blir tatt mer alvorlig enn andre, og hvordan en universalistisk policy – som inkluderer alle former for vold mot kvinner og alle kvinner - kan se ut.
Det empiriske fokuset er på policy mot tvangsekteskap og æresrelatert vold i Norge, Sverige og Danmark, sett i sammenheng med den ”generelle” satsingen mot vold i nære relasjoner i disse landene. Studien bygger på en analyse av policy-dokumenter og annet skriftlig materiale, en kartlegging av det institusjonelle rammeverket på statlig og regionalt nivå, gjennomgang av noen relevante juridiske dommer, intervju med ressurspersoner, samt to lokale case-studier (én i Sverige og én i Norge).
Prosjektet er et delprosjekt innen paraplyen ”Gender equality, cultural diversity, religious pluralism: State policies and feminist interventions” ledet av professor Hege Skjeie ved UiO. Felles tema er policyutvikling og kvinners organisering i krysningspunkter mellom kjønn, etnisitet og religiøs tilhørighet. Utgangspunktet er en antagelse om at disse makt-, identitets og rettighetsfeltene i stor grad behandles som separate policyområder, til tross for en økende erkjennelse av at de både henger sammen og kan stå i konflikt. Den teoretiske rammen hentes fra debatten om normativ multikulturalisme, med særlig vekt på kvinners aktive medborgerskap og europeisk islam. Feministers tematisering av kvinners status som "minoriteter i minoriteten" fokuseres, samtidig som det problematiseres at likestillingsargumenter brukes i innvandrerfiendtlig retorikk og policy. Minoritetskvinners representasjon, deltakelse og organisering får særlig oppmerksomhet.
