Om prosjektet
Språk og retorikk er helt sentralt i myndighetenes håndtering av den pågående koronakrisa. Prosjektet «Pandemiretorikk, tillit og sosiale medier: Risikokommunikasjonsstrategier og offentlige reaksjoner i et medielandskap i endring» (PAR-TS) skal studere:
- De nåværende kommunikasjonsstrategiene til helsemyndighetene.
- Sosiale mediers rolle i krisa.
- Institusjonelle, sosiale og mediale reaksjoner i offentligheten når det gjelder tillit, frykt og atferdsendring.
- Potensielle risiko- og krisekommunikasjonsstrategier for framtidige pandemiutbrudd.
Mål
PAR-TS skal gi en bedre forståelse av utfordringene og betingelsene for tillit og tillitsbygging i risiko- og krisekommunikasjon i et medielandskap som er i endring.
Målet er å gi forskningsbaserte råd til medier, myndigheter og publikum om betydningen sosiale medier og tillit har for risiko- og krisekommunikasjon om koronaviruset COVID-19.
Slik kan prosjektet hjelpe myndigheter å forbedre kommunikasjonen, og foreslå verktøy for etisk og strategisk risiko- og krisekommunikasjon som tar hensyn til befolkningens bekymringer.
PAR-TS vil også bidra med kunnskap om hvordan samspillet mellom myndighetenes kommunikasjon og publikums nyskapende praksis, kan føre til at samfunnet håndterer framtidige risikosituasjoner bedre.
Publikasjoner
-
Ihlen, Øyvind; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari
(2024).
Uncertainty Communication in a High-Trust Society: Source Type, Political Preference, and Trust.
International Journal of Communication.
18,
s. 219–247.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Studies of uncertainty communication have produced mixed results concerning the consequences for trust. In this article, we focus on uncertainty communication as it concerns trust in a message about vaccine effectiveness and safety, seeing source type and political preference as mediators. These factors have become increasingly important as public health issues are becoming politicized in several countries. To test these relationships, we conducted a survey experiment in Norway—a high-trust society. Our results show a consistent tendency that statements expressing certainty were trusted more, especially when the source of the statement was the government or public health authorities. Importantly, however, the differences between statements expressing certainty and uncertainty were small. Also, when asked about their trust in messages from the public health authorities, respondents’ political beliefs played a minor role. The relatively high acceptance of uncertainty communication may be interpreted in the light of generally high levels of trust in authorities, as well as low levels of polarization in the Norwegian context, in general, and in the context of the pandemic.
-
Fiskvik, Jannicke; Bjarkø, Andrea Vik & Grøtan, Tor Olav
(2023).
Vaccine rhetoric, social media, and dissensus: An analysis of civic discourse between Norwegian health authorities and citizens on Facebook and Twitter during crisis.
I Johansson, Bengt; Ihlen, Øyvind; Lindholm, Jenny & Blach-Ørsten, Mark (Red.),
Communicating a Pandemic: Crisis Management and Covid-19 in the Nordic Countries.
Nordicom.
s. 241–260.
doi:
10.48335/9789188855688-11.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
To shed light on the rhetorical aspects of communication during crisis, we
examined the Norwegian discourse on Facebook and Twitter related to the
issue of Covid-19 vaccines. Based on our review of recent Nordic studies, we
compare our findings with existing studies on social media and Covid-19 in
Denmark, Finland, and Sweden. We apply the conceptual frame of rhetorical
citizenship in our analysis of the rhetorical practices by Norwegian health
authorities and how citizens perceived, supported, or contested information
about Covid-19 vaccines between July 2020 and March 2021. The analysis
shows a change over time and a shift of moods and arguments reflecting the
unfolding of the crisis, going from scepticism to optimism, to disappointment
and critique of the health authorities. Observing that social media dynamics
may further unproductive dissensus, we argue that rhetorical practices are
an essential aspect of communication strategies to maintain civic deliberation
and trust during crisis management.
-
-
Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari
(2022).
Tillit, følelser, normer og sosial distansering: En longitudinell studie av den norske befolkningen under Covid-19-pandemien.
Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.
38(3),
s. 63–80.
doi:
10.18261/nst.38.3.1.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Artikkelen undersøker forklaringer på etterlevelse av råd om sosial distansering under Covid-19-pandemien i dennorske befolkningen, med vekt på tillit, følelser og sosiale normer. I tråd med teoretiske forventninger er tillit til myn-dighetene viktig for etterlevelse av råd. Den sosiale tilliten mellom mennesker ser derimot ut til å ha vært svakt nega-tivt assosiert med etterlevelse. Også det å føle frykt eller håp i tilknytning til pandemien, og oppfatninger om at andrepersoner i ens sosiale nettverk også etterlever smittevernråd, bidrar til å forklare sosial distansering. Funnene er i trådmed hovedtrekkene i den internasjonale forskningen fra pandemien og viser at de samme forklaringene som er funneti andre land, også gjør seg gjeldende her. Analysene er basert på longitudinelle surveydata i fire runder i perioden mars2020 – januar 2022.
-
Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun; Steen-Johnsen, Kari & Ihlen, Øyvind
(2022).
Right-wing ideological constraint and vaccine refusal: The case of the COVID-19 vaccine in Norway.
Scandinavian Political Studies.
45(2),
s. 253–278.
doi:
10.1111/1467-9477.12224.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Research has shown a correlation between votes for populist parties and the belief that vaccines are not important or effective. More recent investigations in the United States and France have similarly shown that attitudes toward the COVID-19 vaccine have been politicized. In this article, we show a similar pattern analyzing survey data from Norway, a country relatively mildly hit by the pandemic and characterized by high trust and a consensual political culture. We find that refusal to vaccinate is associated with right-wing ideological constraint, even when considering a wide array of control variables (e.g., lack of confidence, complacency), and sociodemographic characteristics. The results imply that vaccine refusal latch onto established political cleavages, particularly among the most ideologically consistent. Thus, polarization in the form of increasing ideological constraint may represent a mounting challenge for vaccine uptake, suggesting that vaccine communication should go beyond “explaining the science” and factor in ideology.
-
Brandtzæg, Petter Bae
(2022).
Politisk påvirkning i det algoritmevridde samfunnet .
I Friis, Karsten & Bergsjø, Håkon (Red.),
Digitalisering og internasjonal politikk.
Universitetsforlaget.
s. 61–84.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
I en tid der polarisering og manipulasjon av demokratiske valg på sosiale plattformer trekkes frem som alvorlige trusler mot demokratiets fremtid bør vi få mer innsikt om algoritmenes funksjoner og politiske implikasjoner. Det er viktig å skjønne hvordan algoritmene kan påvirke på både individ- og samfunnsnivå. En klassisk forståelse av portvokterfunksjonen er ikke lenger nok. Vi trenger kunnskap om hva det vil si når intelligente maskiner får mer makt over menneskenes ytringer - om algoritmenes sorterings- og utvelgelsesprosesser. Det som beskrives i dette kapittelet er skifte fra de tradisjonelle medienes rolle som portvokter til bruk av algoritmer. Jeg omtaler denne utviklingen som overgangen fra det media-vridde samfunn til det algoritmevridde samfunn. Jeg vil belyse ikke bare hvordan det algoritmevridde samfunnet fungerer, men hvordan det påvirker og skaper helt nye rammer for politisk påvirkning.
-
Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari
(2022).
‘You can’t be careful enough’: Measuring interpersonal trust during a pandemic.
Journal of Trust Research.
11(2),
s. 75–93.
doi:
10.1080/21515581.2022.2066539.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Empirical results regarding the role of interpersonal trust in the pandemic setting have been inconsistent. We argue that one explanation may be an inherent weakness in the standard measure of generalised trust, requesting respondents to choose between the options ‘most people can be trusted' and ‘you can't be careful enough in dealing with people'. The item measures two inter-related yet separate dimensions - trust and caution. A sense of caution is likely to be activated within the pandemic; some respondents may interpret ‘being careful’ as avoiding infection or spreading the virus. This may lead to 1) exaggerated negative trends in trust after the pandemic outbreak and 2) misrepresentation of the relationship between trust and compliance with guidelines. This is more likely to occur if respondents are primed to think about the pandemic. Analyses of several survey data sets from Norway confirmed that the standard question showed a decline in trust levels after the pandemic outbreak and a weakly negative correlation with social distancing. Alternative operationalisations without reference to caution suggested a small increase in trust and neutral or a weakly positive correlation with social distancing. Our results imply that the standard question should be used with caution in pandemic research.
-
Brandtzæg, Petter Bae & Lüders, Marika
(2021).
Young people’s use and experience of the Internet during the COVID-19 lockdown: Well-being and social support.
First Monday.
26(12).
doi:
10.5210/fm.v26i12.11755.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
No studies we are aware of have explored youth’s experiences of the association between their Internet use and well-being during the COVID-19 lockdown. To fill this void, we used survey data of a representative sample (N = 734) of young Norwegians (16–26 years old) collected a few weeks into the lockdown in May 2020. Findings show a substantial increase in use of several Internet activities — in particular, video calls and streaming services. Snapchat and Messenger were the most important services used to keep in touch with friends. Online social support significantly predicts higher well-being, while heavy Internet use during a regular lockdown day significantly predicts low well-being, particularly among older females. Analysis of free text responses shows that excessive Internet use during lockdown has led to poor well-being among many, both mentally (38 percent) and physically (17 percent). Many describe purposeless online scrolling or interactions as problematic. We conclude that future research on online well-being should focus more on perceived level of meaningful online activities.
Se alle arbeider i Cristin
-
Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari
(2021).
Hvem vil ta koronavaksinen?
Institutt for samfunnsforskning.
-
Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari
(2020).
Etterlevelse av smittevernråd. Betydningen av tillit og bekymring.
Institutt for samfunnsforskning.
-
Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari
(2020).
Tillit og bekymring. Hva avgjør om folk følger smittevernrådene?
Institutt for samfunnsforskning og Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Se alle arbeider i Cristin
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Steen-Johnsen, Kari
(2021).
Sosial og politisk tillit under pandemien. Et år etter at Norge stengte ned.
[Radio].
NRK Nyhetsmorgen.
-
-
Bjarkø, Andrea Vik
(2021).
Pandemiretorikk, tillit og sosiale medier.
-
-
Brandtzæg, Petter Bae
(2021).
Taushetsspiralen – hvorfor uttrykkes ikke uenighet i offentligheten?
.
-
Steen-Johnsen, Kari
(2021).
Tillit til myndighetene ved store samfunnskriser Forutsetninger og konsekvenser.
-
-
Brandtzæg, Petter Bae
(2021).
Paneldebatt: Hvor lett kan stortingsvalget påvirkes? .
Vis sammendrag
Gard Steiro (VG), Tove Bjørgaas (NRK), Roar Thon (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) og medieforsker Petter Bae Brandtzæg ved Universitetet i Oslo, stiller til panelsamtale om valgpåvirkning under minifestivalen Universitetsplassen: En ny start onsdag 1. september kl. 17.30.
Sammen med ordstyrer førsteamanuensis Sofie Høgestøl, tar panelet for seg utfordringer og trusler norske medier og myndigheter står overfor knyttet til hacking, desinformasjon og påvirkning.
-
Brandtzæg, Petter Bae
(2021).
Falske nyheter: Hvordan rammes samfunnet og offentlige aktører som NAV?
-
-
Steen-Johnsen, Kari
(2020).
Kampen mot koronatiltakene.
[Avis].
Aftenposten.
-
Steen-Johnsen, Kari
(2020).
Nyhetsinnslag om sosial tillit under koronakrisen.
[Radio].
NRK Nyhetsmorgen.
Se alle arbeider i Cristin
Hovedfunnsgrafikk
Hvem vil ta koronavaksinen? Dag Wollebæk, Audun Fladmoe og Kari Steen-Johnsen
Etterlevelse av smittevernråd – betydningen av tillit og bekymring Dag Wollebæk, Audun Fladmoe og Kari Steen-Johnsen
