Kulturmøter: identitet, grenser og grenseoverskridelse

Prosjektet fokuserer på hvordan norsk kulturforskning, og da spesielt innen sosialantropologi og kvalitativ sosiologi, over tid har undersøkt og drøftet fenomenet «innvandring» etter at det begynte å komme nye grupper innvandrere til Norge fra og med slutten av 1960-tallet og frem til i dag. På mange måter er dette en eliteundersøkelse, ettersom nettopp disse forskerne kan regnes som spesialister på å analysere «kulturmøter» mellom mennesker med noe ulike erfaringer. De ulike bidragene til forskning og formidling drøftes i lys av i hovedsak følgende to ståsteder: 1. Internasjonale fagdebatter om migrasjon, nasjonalisme og rasisme. 2. Studier av kultur og hverdagsliv i Norge. Forskningsbidragene brukes med andre ord som datagrunnlag, og analyseres som diskurser om «innvandring». En av ideene som undersøkes nærmere er i hvilken grad og på hvilke måter forskere i sine analyser er influert av sine egne ureflekterte kulturelle forestillinger som samfunnsdeltakere. Viktige spørsmål dreier seg om forholdet mellom vitenskap og samfunn, deriblant forholdet mellom vitenskap og politikk, dessuten om forskernes makt til å påvirke hvordan viktige samfunnsfenomener fortolkes og om hva disse endringene forteller om forutsetningene for at forskere kan opptre som intellektuelle i det offentlige rommet. Forskernes ulike posisjoner kan sees i lys av både institusjonelle rammer, fagtradisjoner (blant annet den norske samfunnsforskningens «problemorienterte empirisme» med fokus på marginaliserte grupper, nyere «post-modernistiske» ideer, samt antropologiens ambivalente holdning til studier i det egne samfunnet), mer allmenne kulturelle strømninger, samt forskernes ståsteder i kraft av alder, kjønn, bakgrunn og biografiske erfaringer. Metoden i forskningsarbeidet er fortolkende analyse av utvalgte tekster, først og fremst hentet fra «innvandringsforskning», men også fra bøker skrevet av «innvandrere», offentlige dokumenter og debatter i massemedia. Boken vil ha trekk av å være både en faghistorisk fremstilling, en karakteristikk av den norske forskningen i forhold til den internasjonale fagdebatten, en kunnskapsoversikt på feltet og en problematisering av noen av kunnskapsutviklingens og kunnskapsformidlingens forutsetninger.