Klima, miljø og samfunn

 Som følge av Paris-avtalen om klimaendringer, Norge og de fleste andre land i FN har vedtatt å oppnå vesentlig reduksjoner i utslipp innen 2050. I tillegg, så har mange land innført ytterligere klima og miljømål. Skal disse målene bli oppnådd, så kreves det en nøye vurdering av de utfordringene og mulighetene som finnes når det gjelder tiltak for å oppnå en ren og bærekraftig økonomi. Et hovedmål for policyskapere er at det grønne skiftet skal skape jobber, økonomisk vekst, styrke handel og gode levekår, men konsekvensene av det grønne skiftet er ennå ukjent. Et sentralt spørsmål er hvordan defineres og måles grønnhet når man snakker om det grønne skiftet.

Vi anvender administrative registerdata over yrker og foretak til å studere hvordan utvikling, jobbskaping og jobbreallokering varierer innen og mellom næringer, yrker og foretak etter hvor “grønne” næringer og yrker er, hvor «grønn» defineres på bakgrunn av informasjon om næringsspesifikk forurensing og miljøbelastning samt O*NET klassifiseringen av yrker etter oppgaver. Vi vil utforske binære mål på grønn/ikke-grønn, men også mer kontinuerlige mål på grønnhet. En annen tilnærming er å studere «grønnhet» på bakgrunn av patenter. Vi vil bla utnytte patenters CPC-klassifisering i dette arbeidet, og se nærmere på om tekstanalyse kan gi et bedre bilde på grønnhet.

Delprosjekt 1 bygger videre på resultater og datagrunnlag fra NFR-prosjektet «Power, structure and technology (PST)», Fra dette prosjektet hentes data om yrker, foretak og næringskode.

Deltagere

Harald Dale-Olsen Forsker I Institutt for samfunnsforskning	Erling Barth Forsker I Institutt for samfunnsforskning
Pål Schøne Forsker I Institutt for samfunnsforskning	Kjersti Misje Østbakken Forskningsleder, Arbeid og velferd Institutt for samfunnsforskning

En av klimasakens store utfordringer er at den kan fremstå som abstrakt, fremtidig, og fjern for folk flest. Mediene kan spille en rolle som oversetter, ved å sette klimasaken på agendaen og ved å presentere konsekvenser av klimaendringer, samt mulige tiltak. Vi vet lite om hvordan nasjonale og lokale medier fyller denne rollen, og om hvilke koblinger som gjøres til andre politiske spørsmål eller agendaer. Vektlegger for eksempel lokal nyhetsdekning oftere konsekvenser for samferdsel, personlig livsstil eller arbeidsplasser enn det den nasjonale dekningen gjør?

Pilotprosjektet vil bruke store innholdsdata for å analysere dekningen av FNs sjette klimarapport i norske medier, nasjonalt og lokalt. Analysen har et todelt formål: å beskrive forskjeller i nasjonale og lokale mediers dekning, og å forklare variasjoner i lokale mediers dekning, i lys av kommuneforskjeller. Blant faktorene som undersøkes er lokal sårbarhet overfor klimakrisens konsekvenser og forventede lokale konsekvenser av klimatiltak (næringsliv, arbeidsmarked, naturinngrep).

Deltagere

Velgerne er delt når det gjelder oppslutning om klimapolitiske tiltak. Kan moralpsykologiske perspektiver bidra til å forklare denne variasjonen? Tidligere forskning tyder på at den moralske verdiladningen i politiske budskap kan påvirke mottakernes holdning til budskapet avhengig av deres egne moralske grunnverdier. Hvis slike funn viser seg å være robuste, har det implikasjoner for hvordan klimapolitiske budskap bør konstrueres for å vinne bred oppslutning. Vårt prosjekt bygger videre på denne forskningen.

Delprosjektet skal undersøke to hypoteser. Den første er at klimabudskapet som formidles i norske medier, er moralsk ladet med «progressive» eller universalistiske verdier (i.e., omsorg, internasjonal solidaritet og rettferdighet) og i mindre grad reflekterer mer konservative eller tradisjonelle verdier (for eksempel lojalitet til lokalsamfunn eller nasjon). For å undersøke dette, analyserer vi et utvalg kommentar- og lederartikler fra norske nyhetsmedier. Den andre hypotesen er at folks aksept for klimapolitiske tiltak øker dersom budskapet rammes inn på en måte som samsvarer med deres egne moralske verdier. Dette skal undersøkes ved hjelp av surveyeksperimenter der respondentene blir randomisert til å lese ulike tekster som inneholder klimapolitiske budskap med ulik moralsk innramming før de besvarer spørsmål om sine holdninger til klimapolitiske tiltak.

Deltagere

Norge er et donorland for bistandsmidler. Som følge av de økende klimaendringene har regjeringen lovet dobling av midler til klimabistand innen 2026 fra 7 til 14 milliarder kroner, og Norad antar at klima snart vil være det dominerende temaet for norsk bistand.

Det at mennesker må flytte grunnet katastrofer og sviktende livsgrunnlag blir ofte fremhevet som en av de største sosiale konsekvensene klimaendringene vil ha. Ifølge Norad retter norsk klimabistand seg inn mot blant annet tiltak som vil hjelpe folk å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene der de bor, og med det forhindre at folk må flytte.  

Mens klimatilpasning er et relativt nytt tema for norsk bistand, har man i land som Bangladesh, som er et mottaksland for bistand, allerede iverksatt en rekke klimatilpasningstiltak. Her er migrasjon som konsekvens av klimaendringer sentral i diskusjonen om hva god klimatilpasningen er vurdert å være. Det er av interesse å se på hvordan forståelser av klimamigrasjon og antagelser om hvordan bistand kan bistå mennesker som er sårbare for klimaendringer i norsk bistandsforvaltning samsvarer med forståelser blant bistandsarbeidere som jobber med denne problemstillingen i Bangladesh. Dette er viktig fordi ulike forventinger blant donorer og implementeringspartnere kan gjøre bistand mindre treffsikker. Pilotprosjektet vil se på hvordan henholdsvis norske myndigheter og bistandsarbeidere i Bangladesh forstår koplingen mellom bistand og klimamigrasjon.

Deltagere